Vi må tåle å lese politisk «u-korrekte» fakta!

Publisert 7.1.2021
Foto: Colourbox

Leter vi etter ekstremisme, radikalisme og rasisme, så finner vi det både på høyresiden, på venstresiden og i sentrum av all politikk – verden rundt. Ingen land eller nasjonaliteter er bedre enn noen andre. De som har reist en del rundt i verden og jobbet i flere land, har fått se det aller meste. Rasisme og ekstremisme finnes i så godt som alle miljøer og land. Hvite mot hvite, mørkhudete mot mørkhudete osv. osv.

Dessverre så finnes det fortsatt mange i både norsk og internasjonal presse som tross bedre vitende, helt enkelt feier slike fakta under bordet. Å rent ideologisk mene at man har rett til å ta andre menneskeliv, og bare fordi at disse har en annen tro, en annen hudfarge, en annen etnisk opprinnelse, eller har en annen oppfatning av samme tro, er helt sanseløst og fullstendig absurd. Slikt skjer også i en del land mot hvite mennesker, og som vi ikke på noen skal måtte tolerere eller godta.

Vi finner mange mennesker med klare rasistiske holdninger i flere religiøse miljøer, tro det eller ei. Katolikker mot katolikker, protestanter mot protestanter, Jehovas Vitner mot Jehovas Vitner, metodister mot metodister, muslimer og islamister mot muslimer og islamister osv. osv. Men akkurat slike fakta er det ikke så viktig for de politisk «korrekte»? mediene å skrive om. Nei – uff a meg da, det er fali det.

Det blir også helt feil når norske riksdekkende medier til tider bruker talspersoner med en grumsete fortid som «eksperter» på «radikale» miljøer. Da får man som regel bare fram synspunkter og meninger fra en side, mens man glatt feier andre og viktige fakta under matten – tross bedre vitende. I alle fall når pressen, våre folkevalgte og myndighetspersoner, stadig reklamerer for det levende norske demokratiet. Ren påviselig urett og grov forskjellsbehandling i et samfunn, gir helt klart grobunn for ekstreme handlinger fra visse miljøer.

Det er et stort tverrpolitisk ansvar å påse at alle i et samfunn behandles likt etter gjeldende lover og regler. Når det motsatte skjer, så kan ulike hendelser inntreffe, som ekstreme hendelser som man ikke ønsker eller vil skal skje noen steder. Våre folkevalgte har en udiskutabel plikt til å påse at ingen i Norge utsettes for forskjellsbehandling av noe slag, og at alle mennesker skal kunne ferdes trygt og sikkert over alt i landet vårt.

Flyktningstrømmen til Europa må flere påta seg ansvaret for. Hovedansvaret ligger uansett hos lederne og politikerne i de land som disse menneskene har «flyktet» (?) fra. Man kan i etterkant saktens diskutere om EUs flyktningpolitikk ble forsvarlig nok håndtert da den sto på som verst i 2015. Kontroller som bl.a. norsk politi gjorde i utlandet, avslørte flere potensielle terrorister med klare bånd til bl.a. IS radikaliserte islamister, slike som ville ut i Europa, først for å utnytte de sosiale godene, for siden å planlegge og utføre drap på «vantro» og «frafalne» muslimer.

La det og være klart at Norge ikke kan ta imot alle som søker opphold. Dette er noe de aller fleste i dag forstår ikke er praktisk mulig, ei heller økonomisk forsvarlig. Utlendinger som bor og jobber lovlig i landet vårt, må også innse at de ikke kan forlange at nordmenn skal lære deres språk. Det er de førstnevnte som skal lære seg norsk – ikke motsatt. Mange nordmenn er flinke til å snakke flere språk, eksempelvis engelsk, tysk, fransk eller spansk. Det gjør det enklere for en god del utlendinger som i dag bor i Norge og driver varetransport. Av den grunn mener de at de derfor ikke behøver å lære seg det norske språket. Da vil slike før eller siden støte på problemer. Dersom en norsk borger reiser til Tyskland eller Polen for å jobbe eller studere, så kan ikke denne forlange at tyskere og polakker da må snakke norsk eller nynorsk for den del.

Skrevet av redaksjonen i sfm.no.