Trenger vi politiske partier?

Halden 17.4.2017

Av Thorbjørn Andersen
Foto: Colourbox

Spørsmålet så jeg fremsatt for en del år tilbake. (Tidsskriftet Alternativt Samfunn, 4-2002). Og jeg stusset. Der skrev agronom Hege Fredriksen følgende: ”Dagens politiske partier representerer og presenterer kun fragmenter av sannheter.” Du verden! Klar tale!

Mye pjatt

Kvinner generelt, har som regel en egen evne til å stille underfundige spørsmål – og Fredriksen fortsatte: ”Hvordan kan vi forvente at de beste løsninger skal komme fra personer uten den nødvendige innsikt – og hvor valgkampen har en egen evne til å dreie seg om tobakk – og alkohol -prisene i landet?” Jeg ante at mer ville komme – og fikk rett.

Problemstillingen – har nemlig blitt stadig mer aktuell, også ellers. Mye pjatt!

Flere såkalte valg har i mellomtiden vært avholdt på landsbasis, med sviktende fremmøte. Det siste bør ingen forundres over – aller minst partipolitikerne selv, etter hva som i årevis har foregått, men blitt forsøkt holdt skjult. (Ordet ”såkalt” har jeg brukt bevisst, fordi et reelt alternativ til de etablerte partier har glimret med sitt fravær i årevis) og, det er et slikt norsk, demokratisk alternativ, som også flere hjemmesittere ved valg har ventet på. Tålmodig,

Narrespillet med den øvrige befolkning har til dels vært særdeles raffinert utført. Og derfor har dette medført også stor politikerforakt, som er direkte farlig hvis den får utvikle seg enda mer. Ropet etter en ”sterk mann” eller ”sterk kvinne” – en diktator – er da nær.

Dårlig løsning – etter min mening. Frem med en bedre!! Det siste – også med en fornuftig helhetsløsning – må bli morgendagens folkekrav, etter at en skikkelig ryddeaksjon i det alt for omfattende byråkratiet er foretatt og sluttført. Tidsaktuelt svar på spørsmålet i overskriften kar jeg imidlertid til gode å se, men det kommer kanskje med et detaljert handlingsprogram? (Det må være en klar forutsetning!) Alt annet er av liten eller ingen interesse. Sosialistisk politikk har det vært mer enn nok av!

AP forlangte partidisiplin

Nyere utgave av nevnte tidsskrift (AS 1-2006) omfattet også et innlegg av Erik Gjems-Onstad, (Høyt dekorert motstandsmann, og advokat), Fra innlegget ”Partidiktatur” sakser jeg følgende: ”Da grunnloven ble laget i 1814 fantes det ikke politiske partier, og det var en selvfølge at de enkelte representantene skulle stemme etter sin beste overbevisning etter at sakene var drøftet med de øvrige representantene. Arbeiderpartiet var det første partiet som forlangte partidisiplin og bestemte hvordan representantene skulle stemme. Etter hvert har alle de politiske partiene gått samme vei.

Et flertall på partienes gruppemøter bestemmer hva samtlige skal stemme. Det partiet som har gått aller lengst i denne retning, er merkelig nok Fremskrittspartiet, som endog har krevd at representantene skal underskrive på lojalitetserklæringer for å ikke bli ekskludert. Når Fremskrittspartiet tross dette er det partiet som har hatt størst framgang, skyldes det selvfølgelig partiets holdning til den naive innvandrings- og integreringspolitikken som de øvrige partiene har stått for. I dag må vi dessverre konstatere at vi ikke lenger har noe virkelig demokrati eller folkestyre i Norge. Vi har ikke frie valg, men kan bare stemme på de kandidatene som de politiske partiene bestemmer, og de politiske partiene får stadig større makt. Penger er makt, og for hvert år bevilger partienes stortingsrepresentanter stadig større pengebeløp til de politiske partiene.”

Veltalende retorikere

Myten om Stortinget og partipolitikere ble satt på trykk allerede 5.3.2006. Da ga Arne Strand (den gang politisk redaktør i Dagsavisen) uttrykk for sine meninger. Og konklusjonen var i klartekst følgende: ”Dagens stortingsrepresentanter utgjør en sosial og politisk overklasse. Politikken er for mange eneste karrierestige og levebrød.” Så, der fikk de den.

Beklagelig – men sant: Det samme gjelder i dag. (Vi har rett og slett fått for mange snorklippere, og et stort antall politiske ”spradebasser” og ”basserinner”. Veltalende, er de som regel i sin retorikk – når de møter potensielle velgere foran valg, Og også ellers). MEN: – er det slike som skal være i Norges ledelse?

Uforskammet og udiplomatisk – mener sikkert mange. Helt enig. (Lesere som ikke er kjent med det årelange narrespillet som de er blitt utsatt for – vil kanskje etter å ha tenkt seg grundig om – utbryte: Vi er gjennom mange år blitt lurt! Ikke bare lurt, men lurt kraftig!

Det siste er også jeg helt enig i, og narrespillet har kommet så langt, at sikkert flere hadde håp om å se en snuoperasjon ved senere – og også seneste Stortingsvalg. MEN – den gang ei. Det ble som kjent en nedtur. IGJEN. Og derfor er det naturlig å stille spørsmålet: Hva har potensielle velgere tenkt å gjøre heretter? Sitte hjemme – enda en gang? SPØRSMÅLET lar jeg stå åpent, for det er flere måter å protestere på. (Det siste mener jeg som mangeårig, og selvvalgt styremedlem i NHP – Norges Hjemmesitter Parti). Humre…|

Politisk narrespill

Rådet fra nevnte Hege Fredriksen var i hvert fall dette: ”La ikke valget bli en stilltiende godtakelse av det som tilbys oss av de etablerte politiske partier!” (Mange forskjellige politiske partier er tilgjengelige). Se: http://partileksikon.blogspot.no. Valg – 2013 ble av mange betraktet som et spesielt og viktig valg. Hvorfor? Svaret fremkommer – hvis flere fakta i det politiske narrespillet blir avslørt i klartekst. Og først da vil tiden være overmoden for å innse behovet for nødvendige omstillings- og reformtiltak. Og – også å gjøre noe med problemet! For vi har sovet lenge, nå. Alt for lenge! (Les boken ”Sov mitt lille Norge”).

Forfatteren – Per-Aslak Ertresvåg – avslører fakta som bør vekke ALLE nordmenn. (Og også andre, For galskapen – (les: Fortsatt nazitenkning) har slett ikke skjedd og foregått bare her i Norge etter 2. Verdenskrig). Samme forfatter har i tillegg skrevet boken ”Makten bak makten”. Den boken har også et særdeles tankevekkende, og opplysende, klart innhold. Skremmende! – vil mange hevde. Med god grunn! Høsten 2017 er det igjen duket for et såkalt valg. Også dette valget kan brukes til å protestere mot galskapen rundt oss – dersom et alternativ fremdeles mangler. Gjør det!