Annonse
Sett fra den artige siden - Samfunnsmagasinet
Karantene eller ikke karantene?
søndag 22. mars 2020
Må sette Norge først i disse tider!
søndag 22. mars 2020
Show all

Sett fra den artige siden

Publisert 22.3.2020
Foto: Colourbox

Korona-epidemien har sannelig også sine komiske sider, og dem skal vi ikke se bort fra midt i den tilsynelatende overdrevne (?) krigs-situasjonen.

Se f.eks. hvordan intervjuerne i TV nå utfører sine intervjuer. En godt innpakket virus-sikker mikrofon er anbrakt i enden av en flere meter lang «fiskestang», som plasseres i passe avstand fra intervjuobjektets ansikt mens «fiskeren» selv tilsynelatende, har visse problemer med å balansere den og dels med å høre hva det mange meter unna intervjuobjektet har å si. Det ser egentlig ut som at fiskeren nettopp har dratt opp noe uidentifisert fra dypet, men det minner likevel mest om dyrepasserne i en zoo som med største forsiktighet prøver å mate et farlig dyr med en kjøttklump på en lang stang stukket inn mellom bur-riplene.

Intervjuerne skulle i hvert fall være rimelig sikre på at intervjuobjektet ikke biter – hvis de da ikke tar et glupsk tanngrep i mikrofonen. Det ville kanskje gå mer utover tanngarden enn mikrofonen som er såpass innpakket, at selv en sulten løve ville hatt problemer å finne en eventuell kjøttbit inni alle ullstrømpene – eller hva det nå er.

I tiden da den legendariske NRK-underholderen Rolf Kirkvaag i sine programmer ofte ba sine gjester om å komme nærmere mikrofonen, er det nå ønskelig med mest mulig avstand. I stedet for å skulle holde denne tilsynelatende tunge torpedoen av en mikrofon på nevnte 2-3 meters stang i et flere minutters intervju, kunne de jo heller ha brukt en noe lettere fremgangsmåte. Hva med en megafon til hver av partene – eller kanskje en mobiltelefon-samtale? Her ville det i tilfelle være snakk om hva man i tidligere tider kalte en kortdistanse-samtale – eller kanskje en mellomdistanse-samtale? For her er jo distansen til en mulig virus-innehaver viktig. Hvem vet om Korona-viruset kan trenge gjennom mikrofon-strømpen og vandre videre via stangen til å bli et data-virus i intervjuerens opptakersystem?

Flere observatører har i årenes løp bemerket hvordan man her i landet – i motsetning til i utlandet – har en merkverdig tendens til å sette seg lengst bort fra hverandre på busser og trikker. Man ønsker tilsynelatende ikke kontakt med andre – ikke risikere å komme i snakk med andre – selv i en ikke-virus tid. I dag får man virkelig se hvor nyttig denne helnorske tradisjonen har vært. Nå begrenses antall passasjerer på bussene, og man får en veltrenet anledning over lang tid til å slippe å snakke med sine medpassasjerer. Øvelse gjør som kjent mester!

Og enda en side ved dagens virus-situasjon, er å legge merke til hvordan folk holder avstand til hverandre både ute og i butikker. De nærmest skuler mistenksomt på hverandre som om de er klar for et fysisk angrep. Dette kan jo være en ny trend også til etter epidemien – å holde et mistenksomt øye med andre og på den måten kanskje forhindre å bli ranet eller å få en blåveis? Jo det er en del nye ting å lære i disse krisetider. Men det spørs om ikke flere negative sider vil dukke opp – eller bli værende etter Korona’en. Jeg tenker på alle disse som nå har medbrakt sprit på små flasker i lommen – altså dem som klarte å sikre seg en slik kuriositet før sprit-gribbene tømte apotekene for dem. De blir kanskje så vant med å ha medbrakt på lommen at vi etter hvert får flere alkoholikere blant oss?

Og stakkars alle bilister som like før kjøreturen spritvasker sine hender for så å bli stoppet i en trafikk-kontroll og bestemt får beskjed av politiet at «du lukter sprit – hvor mye har du drukket?» Her kan jo virkelige alkoholikere få en ny anledning til å prøve seg med at «jeg har bare vasket hendene!» Da er det bra og rimelig at politiet ber om en blåsetest!   Men det kan de vel inntil videre bare blåse i all den tid at alkohollukten holder på å bli legitim – også for bilførere!

Wilfred Høsteland