Publisert 8.11.2021
Foto: Sfm.no
I en rettstat er alle like for loven. Det er i vertfall det som står i Grunnloven. Det er litt rart dette. Til og med de høye herrer i Høyesterett ser ut til å ignorere dette. Dette er noe vi klart kan bevise. Bevisene ligger helt oppe i dagen. Saker som har vært i både tingrett og lagmannsrett og saksøker har tapt og omtrent blitt ruinert som følge av at den som ikke har noe har blitt dømt til å betale fete saksomkostninger og når sakene blir anket til rikets Høyesterett som i følge Grunnloven, altså Grunnlovens § 92 har blitt degradert, for etter denne paragrafen er det den riktige høyesterett, rett og slett EMD (Europeiske menneskeretts domstol). Ved fellende dommer der, skal disse settes ut i livet umiddelbart etter at saken er blitt pådømt der.
Det har florert dommere i så vel tingrett som lagmannsrett uten å ha avgitt noen embetsed. Høyesterett derimot svarer med rett og slett å beskytte sine kolleger i de lavere rettsinstanser. Det igjen er ett lovbrudd for den eller de høyesteretts dommere som gjør dette og da høyesteretts dommere kan stilles for riksrett, skal dette skje, men i dag skjer ikke det. Dommere som begår lovbrudd, virker det som at de har gitt dem selv fri for straff når de begår lovbrudd. Bedriftseiere skaffer seg venner i høye sirkler i politi og domstoler og dermed får de ordnet med amnesti, slik at de kan gjøre som de vil. De kan bare skifte navn på en bedrift som har ansatt folk, for så å begjære konkurs på denne aktuelle bedrift som ikke har betalt ut lønninger. Dette er for lettvint.
Når bedriften begjærer seg konkurs, skulle det ha vært en lov som forbyr personen som har fått ordnet dette på denne måten at personen skulle forbys å starte noen ny bedrift på mellom 5 eller 10 år. Slik systemet Faktisk er i dag. En som har en bedrift og slår seg selv konkurs og starter opp det samme, men med ett annet navn. Dette skulle det vært ett lovforbud mot. Att det har blitt så mange som har blitt ett offer vedrørende en manns forbrytelse og at han bare kan fortsette. Det er staten som har latt det skje og da med andre ord er det staten som har ansvaret og få reparert det skadeverk som svært mange har lidt, så kan staten kreve regress hos den kriminelle.
Martin Kolberg utalte en gang at Stortinget ikke har noe ansvar. Der er han helt på ville veger. Regelverket er helt klart. Stortinget har ett objektivt ansvar over regjeringens gjøren og laden, men det stopper ikke der. Stortinget har ansvar ovenfor folket, Grunnlovens § 49. Stortingets kontrollkomite plikter å gi folket informasjon på forlangende. Her eksiterer det ingen unntak.
Hans Bauge
Samfunnskritiker
