Annonse
Norsk rettssikkerhet i et nøtteskall - Samfunnsmagasinet
Storsatsning på klimavennlig presisjonslandbruk
fredag 29. november 2019
Norske politikere fremmer antisemittisme!
fredag 29. november 2019
Show all

Norsk rettssikkerhet i et nøtteskall

Publisert 29.11.2019
Foto: Colourbox

Det er ikke bare i NAV det er skandaler. Det er det også i det generelle norske rettsvesenet. Da jeg i 2012 fikk et tilbud om å komme meg tilbake i jobb etter å ha vært ufør i 9 år, så ville jeg prøve. Jeg ble ansatt som daglig leder i to selskaper som far og datter eide. Med en lønn på 25.000 fra hvert av selskapene – per måned, så ble min trygd da frosset for å se om dette fungerte.

Siden jeg er skilt og hadde en datter som skulle begynne på videregående skole, så måtte jeg få tak i hus. Fikk så tak i et hus som lå mellom de to bedriftene til kr. 800 000. Lånet var i orden om jeg skaffet en egenandel på kr. 250.000 kr. Dette la jeg frem for arbeidsgiverne som sa seg villige til å ordne dette. Da startet katastrofen som ruinerte meg på grunn av det norske rettssystemet og dets utrolige maktutøvelse.

Arbeidsgiverne sender meg da en e-post på lånet – pålydende 250.000kr + 32 % rente. Jeg aksepterte da dette lånet som skulle trekkes automatisk av min lønn. Det jeg da ikke visste, var at de aldri ville betale meg lønn, og med det gjennom frekke argumentet at vi måtte vente til firmaene tjente mer penger. Så i 2013 slo eieren det ene firmaet konkurs.

I det første firmaet som ble slått konkurs, hadde flere arbeidere ca. 500 000,- til gode. Dette tok jeg opp med aktuell bobestyrer, og som anbefalte meg å søke om å få dette dekket mitt tap gjennom Lønnsgarantifondet. Dette ble så gjort. Svaret ble at siden firmaet ikke var registrert hos NAV, så hadde ingen krav på penger fra Lønnsgarantifondet.

Jeg jobbet videre i det andre firmaet, og levde delvis av min trygd og ventet på mine innestående krav. Det resulterte i at jeg, dum som jeg var, lånte 150.000kr til oppussing av huset. Men i 2014 var det slutt etter to år så ble firma nr.2. lagt ned da verksmesteren sa opp på grund av utestående lønn. Jeg ble ikke sagt opp, men det var ikke mer å gjøre. Jeg solgte huset for kr. 800.000, altså med et tap på 150.000 kr, og tenkte at de 250.000 kr som ble lånt av firmaet ble min lønn for to år. Slik ble det ikke, og her er oppskriften på å tjene penger med det norske rettsvesenet i ryggen.

I 2015 får jeg et krav fra et tredje firma, et ”finansfirma”, som jeg ikke kjente til. Kravet var på kr. 250 000,- + hele 32 % rente. Etter hvert kom det flere krav og telefoner. Da sjekker jeg opp dette firmaet, og finner ut at det er eid av mine to arbeidsgivere pluss to til. Da jeg konfronterte dem med dette, så får jeg til svar at de har solgt fordringen til seg selv via et annet navn, noe som gjør dem uansvarlig å stille motkrav i form av lønn i følge det aktuelle stedets tingrett. Da sender jeg en mail til Finanstilsynet og spør om dette firmaet har inkasso bevilgning. Svaret ble at det hadde de ikke.

Da begynner jeg å se meg rundt etter en advokat, som skal vise seg å bli helt umulig. I den aktuelle byen har alle blitt brukt før av disse eierne, og som ”tidligere klienter”, kunne de ikke bistå meg. Jeg kunne heller ikke få fri rettshjelp da jeg nå hadde samboer og at inntekten var for stor.

Jeg ber da den aktuelle tingretten om utsettelse, for så å anmelde mine tap til politiet. Det får jeg heller ikke gjort. Jeg får nemlig et brev fra det ”inkassofirmaet” sin advokat som er en eks. jurist i det aktuelle politidistriktet. Jeg får beskjed om at saken går sin gang, men at jeg ikke kan reise noen former for motkrav. Da saken starter i den aktuelle tingretten, så legger jeg frem mitt krav, men får ingen gehør. Jeg blir i stedet dømt til å betale kr 1,139 840,94. De benektet også at jeg hadde vært ansatt i de to firmaene, helt til jeg kom med styreprotokollen fra det siste.

På denne tiden hadde jeg også et skattekrav på kr 46,026, – grunnet forskudd til de ansatte. Dette første eieren via min konto, og som derfor ble registret som inntekt på meg. Dette kravet sendte jeg til det aktuelle skattekontoret. Jeg ba dem sjekke alle firma som disse folkene eide. Intet ble gjort fra skatteetatens side. Kravet ble siden trukket fra min pensjon.

Jeg går da til politiet i den aktuelle byen og anmelder saken som bedragerisak og hvitvasking av penger. Der oppgir jeg også navn på flere vitner og deres mobilnumre, deriblant en tidligere regnskapsfører for eierne. Alle ble spurt på forhånd og alle ville stille. Kun en var i avhør og saken ble overraskende henlagt. Jeg anket henleggelsen til Økokrim med samme resultat. Dette visste jeg kom til å skje da firmaets advokat var en tidligere politijurist.

Høsten 2018 sender jeg så en klage til statsadvokaten i det aktuelle distriktet. Jeg ber om at saken etterforskes videre, men som forventet, får jeg også her et avslag. Det var jeg nesten klar over ville komme, da man i disse kretser ikke har for vane å gå mot sine egne. Statsadvokatens begrunnelse var den at; ”det såes tvil om du har vært ansatt”. Jeg sendte da en ny henvendelse med kopier som bekreftet dette, men fikk overhodet ikke et enste svar.

Så her er oppskriften til å tjene svarte penger i ”rettsstaten” Norge.

Ansett aldri noen skriftlig. Bruk og utnytt dem så lenge det går. Da slipper man lønnskostnader, skatt, arbeidsgiveravgift, moms og forsikringer. Til orientering, så fikk ikke han som tok over det første firmaet etter meg, heller noen gang sin lønn. Så disse notoriske kjeltringene driver fortsatt på å lure folk helt bevisst. Altså!! Svarte penger rett i lomma, og med full velsignelse fra det såkalte ”uhildete” norske rettsvesenet. Det hele er en gedigen skam.

FRS

Redaksjonens merknad: Saken er anonymisert av hensyn til offerets barn og familie. Sfm.no kan bekrefte at vi har full kjennskap til alle navn på de involverte personene og stedene hvor denne kriminaliteten har pågått. Vi har også fått se dokumentasjonene i denne helt vanvittige saken. Vi er rystet over den særdeles grove uansvarligheten som synes å blomstre i det norske samfunnets offentlige del. Red.