Nåtidens dramatiske presse og journalistikk

Bergen. Publisert 26.4.2017

Av Wilfred Høsteland
Illus.foto: Colourbox

Det er ikke mange dagene mellom hver gang man har god grunn til både å flire og bli forskrekket over mange av dagens journalisters skriveferdigheter. Det gjelder både i aviser og uttalelser i radio og TV’s nyhetssendinger. For en tid siden skulle en kvinnelig utøver av nevnte yrkesgruppe beskrive noe bitte lite i en eller annen forbindelse – som ble til «de er kjempesmå»! Vi kan vanskelig forestille oss små kjemper, men de finnes kanskje – i hvert fall i journalistenes verden.

Det hender fortsatt at kollisjoner omtales i aviser. Men biler og andre trafikanter kolliderer ikke lenger – de krasjer! Og ikke nok med det. Man har flere ganger kunnet konstatere at små bulker blir til en knust front eller skjerm – eller endatil en knust bil. Små skader er antagelig ikke dramatisk nok til å skrive om lenger – da må skaden forverres rent journalistisk. Da blir en liten bulk straks mer dramatisk og skriveverdig. Det blir en sensasjonell nyhet – nærmest en katastrofe. Altså en «ubetydelig katastrofe»! Ja det blir endatil morsomt – selvsagt unntatt for bilens eier – som kanskje endatil var så uheldig å få seg en klassisk nakkeskade. Det er vel en større katastrofe for den det går utover.

Så har vi overdramatiseringen av kommende influensa-epidemier – d.v.s. antatte epidemier som viste seg å ikke bli verken epidemi eller influensa. Hvem har ikke sett «profetien» «Influensaepidemien er under veis!»  Noen uker eller så senere kunne man konstatere (til journalistenes store skuffelse??) at årets influensaepidemi bare ble en vanlig forkjølelse. For å si det med Harald Heide Steens fjellregel – «Det er ingen skam å ha snue!» Ekstremvær er de senere årene blitt enda en journalistisk sensasjon. «Nå kommer uværet – store skader kan ventes!» I noen av tilfellene kom der knapt liten kuling og noen dråper regn.

Selvsagt kan noen av de fete overskriftene tilbakeføres til h.h.v.  såkalte eksperter innen helsevesenet og til metereologene som på forhånd feilberegner og dermed – kanskje litt uforskyldt – overdriver, men journalister liker jo slikt. Jo mer dramatikk jo bedre stoff – og jo bedre løssalg av aviser! Sensasjonsmakeriet starter nok i noen tilfeller hos de såkalte ekspertene, og føres med glede videre av journalistene. Men ingen beklager siden sine bommerter. Det blir vel noe flaut å måtte gjøre. Et hederlig unntak var kanskje en av TV2’s værdamer som i fjor kunne profetere om en knallsommer på Vestlandet. Sommeren ble knallvåt – men nevnte værmelder var i hvert fall voksen nok til å stå frem i ettertid å innrømme og beklage fadesen. Hun spår neppe lenger frem enn ett døgn heretter! Selv det ser ut til å være problematisk. Når har vi sett journalister beklage noe?  Stoltheten sitter nok altfor solid i den yrkesgruppen som er satt til å formidle mest mulig korrekt stoff til oss andre «dødelige»! Men den stoltheten har nok falmet betydelig de siste årtiene av mange grunner. Jeg tror vi har hatt den beste journalistgenerasjonen!