Når foreldre saboterer integrering

Oslo. Publisert 31.12.2008
Av Jan Hansen, frilansjournalist MNJ
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Norske myndigheters forsøk på å få til en vellykket integrering av alle muslimer i Norge, saboteres av en god del muslimske foreldre over hele landet. At en tidligere justisminister fra AP ville ha en lov, en slik som skulle hindre enhver form for kritikk av muslimer for nå så bare være. En slik lov ville bl.a. gjort situasjonen enda verre for dem som myndighetene selv, har satt til å arbeide for en bedre integrering av alle i det norske samfunnet. Man løser selvsagt ikke alle problemer med nye forbud, og i et ytterligere forsøk på å kneble ulike meninger og ytringer.

Vi må tåle at tema som omhandler innvandrings-, asyl- og integreringspolitikk blir tatt opp. Det er nødvendig å sette økt fokus på den mislykkete integreringen som har blitt et sosialt problem over store deler av Europa, ikke bare i Norge. Et økt fokus har overhodet ikke noe som helst å gjøre med rasisme, hat eller diskriminering av andre folkeslag eller religioner. Vi må ikke underslå fakta som tilsier at det hersker stor uenighet blant en god del muslimer i Norge. Ingen ønsker tilstander i Norge lik dem i eksempelvis Syria, Irak, Iran eller Afghanistan. Man ønsker heller ikke religionskonflikter på norsk jord.

Det er heller ikke hyggelig for ikke-muslimske foreldre å måtte forklare sine barn, at de dessverre ikke kan være sammen med barn som er muslimer. Mange muslimske barn i Norge, er fratatt retten av sine egne foreldre til å være sammen med andre barn på samme alderstrinn, og nettopp på grunn av ulik religion og kultur. En god del muslimer i Norge godtar også full segregering, også på norske barne- og ungdomsskoler, og slik det engang var i Sør Afrika under Apartheid regimet.  Et paradoks oppstår også når en god del muslimer forlanger respekt for menneskerettigheter og menneskeverdet, men selv ikke vil godta at deres egne barn integreres i ikke-muslimske samfunn.

Undervisningspersonale på norske barne- og ungdomsskoler må også skjerpe seg kraftig. De må bli langt mer bevisste på å holde norsk kultur og norske tradisjoner i hevd. De må ikke drive med propaganda som svekker nasjonale verdier, slike som er skapt gjennom generasjoner. Det motsatte kan oppfattes som svik mot både land og folk. Samtidig må de som innehar politisk ansvar, aktivt medvirke til at vårt lands lover og regler overholdes – av alle. Våre lover og regler må ikke tilsidesettes, ei heller pulveriseres grunnet helt urimelige krav som enkelte er frekke nok til å stille. Og enten man nå er muslim, jøde, katolikk, protestant, baptist, metodist eller noe annet for den saks skyld. Loven er lik for alle, og alle er like innfor loven.