Annonse
Nå må norsk presse skjerpe seg! - Samfunnsmagasinet
Serie: Ansvar først og sist. 7 av 10
fredag 20. november 2020
Rettsstat eller den totalitære stat?
mandag 23. november 2020
Show all

Nå må norsk presse skjerpe seg!

Publisert 20.11.2020
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Samfunnsmagasinet får stadig henvendelser fra lesere og innsendere som hevder at de ikke får slippe til i andre medier. Det er de samme avisene som går igjen og igjen. VG, Dagbladet, Aftenposten, Bergens Tidende, Bergensavisen, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, til og med Klassekampen.

Nok engang vil sfm.no minne norsk presse om hva som står i første del av pressens «Vær varsom-plakat». (Gjengitt i kursiv stil).

1. Pressens samfunnsrolle

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Et stort paradoks

Ser ikke dette bra ut da, og helt i tråd med vår ytringsfrihet som er nedfelt i grunnlovens § 100. Men!! Ofte er det slik at ikke alt får komme på trykk likevel, særlig dersom det er snakk om meninger og ytringer som ansees «politisk u-korrekt». Altså bestemmer politikken og medienes eiere (alt etter partitilhørighet?), om hva som er sant eller ikke sant å formidle? Hvordan kan pressen forsvare dette, særlig hensett til pressens egen «Vær varsom-plakat». Det framstår som er stort paradoks.

En av våre aktive bidragsytere, Ellinor Nerbø, skriver dette i en e-post til sfm.no. (Gjengitt i kursiv stil).

«Det er ikke bare i Bergens Tidende at det kan se ut for at man driver med forskjellsbehandling av innlegg som sendes inn til norske aviser. Også mindre aviser gjør det samme. I en så liten lokal avis som Romsdals Budstikke, er det også for enkelte svært vanskelig å få innlegg til “godkjenning”. Særlig innlegg som er samfunnskritisk. Det seg være saker som handler om barnevernet, av den grunn tror jeg, at en av de ansatte er i slektskap med en som har sitt virke i denne avisen, altså at man i avisen blir partisk!

Tar man et lite kritisk blikk på ikke-vestlige sin kultur, og som det noen ganger ser ut til at man favner mer enn nok om, så blir det heller “ikke tatt til følge”. Nå i denne tiden hvor man ser at over 40 % av smittetilfeller blant folket handler om ikke-norske, og at man ikke skal få stille spørsmål om hva slikt skyldes, om det kan handle om mindre oppfølging av våre “nye landsmenn og kvinner” i en sådan stund, slik at man må stenge både sykehjem, skoler, og barnehager, da har man feilet litt i jobben vil jeg mene.

Men å si noen ord i en lokal avis om forhold man kan, men er litt annerledes enn “rett-tenkende” vil mene, så går innlegg i søppelbøtten enten meningen kommer som papirpost eller via E-post. Hva skal man da mene om ting som man vil sette søkelyset på, når man ikke får si det man mener, selv om man prøver å være litt mildere i formen enn andre, som helt tydelig er krassere i ordbruken enn man selv er, og en del slike får tilgang?»

Irriterende redigering

Hva forteller dette? Det forteller om en presse som knebler innsendere mer og mer. Man må altså ikke komme med innlegg som ikke er «politisk korrekt». Og gjelder det kritikk av særlig myndigheter, så må man passe på å veie sine ord på gullvekt.

I de tilfeller de får slippe til med sine innlegg, så sitter det enten en debatt-redaktør eller en vakt-journalist og skriver om deler av innholdet, ofte til det ugjenkjennelige. Dette er meget irriterende og rett ut sagt respektløst. Hos oss i sfm.no er det ikke ofte, snarere særdeles sjeldent at vi endrer på tekst i et innlegg som vi publiserer. Ønsker vi å endre noe i et innlegg, så tar vi som regel kontakt med innsender og spør om det er greit. Dette bør alle medier gjøre før de setter noe på trykk. Det handler altså om respekt for andres meninger. Nå må norsk presse skjerpe seg.

Jan Hansen
Ansvarlig redaktør
Frilansjournalist MNJ/IFJ