Bygge landet – og så rive det igjen!
mandag 9. mai 2022
Oppdateringer på sfm.no og sommeren 2022
mandag 9. mai 2022
Show all

Media må ikke la seg kneble!

Publisert 9.5.2022
Foto: Colourbox

Pressens egen ”Vær varsom-plakat” blir ofte tema når det publiseres materiale som enkelte mener ikke er politisk korrekt å opplyse om for allmenheten. Meninger kan også endres over tid – spesielt i politikken.

Dessverre må en kunne hevde at heller ikke i Norge fungerer demokratiet slik det skal. Om så var tilfelle, så hadde vi sjelden eller aldri fått bevitne groteske eksempler på justismord, makt- og myndighetsmisbruk. Vi hadde heller ikke fått oppleve sensur av enkelte politiske partier hos våre såkalte allmenkringkastere, hhv NRK og TV2. Alle lovlige norske politiske partier har også full rett til å få ytret seg.

Hvorfor skal media holde munn når eksempelvis;

– våre myndigheter utøver makt- og myndighetsmisbruk?
– våre politikere bløffer, lover og lyver så det renner av dem?
– våre eldre og uføre frastjeles lovfestede (opptjente) rettigheter?
– våre domstoler ikke følger lovverket men dømmer etter politisk påtrykk?
– våre påtalemyndigheter ikke gjør sin plikt med mindre man er en kjendis?

I 2. avsnitt av grunnlovens § 100 heter det følgende: ”Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser”.

Jeg viser så til pressens ”Vær varsom-plakat”. I det første kapittelet, (punkt nr. 3), står det følgende: ”Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling”.

Retten til å ytre seg

Denne retten må ikke fratas noen så lenge det som skrives eller uttales, ikke kommer i konflikt med norsk lov. Det kan i denne forbindelse ikke stikkes under en stol at det ofte ytres ønsker og krav fra en del miljøer om begrensninger i presse- og ytringsfriheten. Som tidligere påpekt av en innsender, er selvsensur svært farlig. Den kan gi enda større grobunn for krefter på flere sider av det politiske gjerdet. Det er noe en absolutt må unngå i framtiden.

Nok engang kommer vi inn på temaet religion og krig. Terrororganisasjonen IRA som nå er historie (takk og lov), kostet ganske mange katolikker og protestanter livet gjennom flere tiår i Nord-Irland. Altså snakker vi om en ren religionskrig i vår egen vestlige del av verden. Det handlet om to religioner som fortsatt synes å være på en slags kollisjonskurs, hhv den protestantiske og den katolske. Så kan man undre seg over hvorfor religiøse mennesker myrder og dreper. Her er heller ikke Islam unntatt.

Media må ikke la seg kneble

Enkelte «eksperter» vil fortsatt ikke vedgå at det faktisk finnes ytterliggående krefter  på både venstresiden, sentrumsiden og på høyresiden. Slike «eksperter» påstår også at det er bare i Norge man har «høyreekstreme», slike som forfølger visse minoriteter. Dette er det reneste sprøyt og tøys.

Etter det grusomme terrorangrepet i Norge den 22. juli 2011, skulle vi også få et mer åpnere samfunn. Vi har fortsatt ikke sett de store forandringene. I stedet virker det som at presse-sensuren i Norge er intensivert, og norske medier må derfor være mer forsiktig med hva de publiserer. Media må ikke la seg kneble eller påvirke politisk. Da er vi på helt ville veier.

Jan Hansen
Frilansjournalist MNJ
(Ansvarlig redaktør for Samfunn
smagasinet)

Annonse