En mann, en kajakk og en 5.600 km lang reise for menneskeheten

Oslo. Publisert 2.4.2017

Tekst og foto: Blue-C Pressoffice

Mark Fuhrmann er ikke gal. Ja, den opprinnelig kanadisk fødte nordmannen skal padle 5.600 km fra Oslo til Athen på egen hånd, uten støtte, uten steder å bo, helt og holdent avhengig av hjelp fra fremmede for å klare seg underveis. Men han er ikke gal. Eller dum. Han rett og slett bryr seg. Om deg. Og om menneskeheten.

Fuhrmann gjennomfører sin store reise for The Piece Prize – Puslespillprisen. Reisen er hans eget initiativ og har som mål å fremme positive menneskelige verdier, integrering og fellesskap. Den 59 år gamle trebarnsfaren samarbeider med skoler og organisasjoner i byer langs hele reiseruten for å identifisere og belønne de ‘stille heltene’ – tildele dem en pengesum og samtidig sette positive nyheter på agendaen til lokale medier på hele kontinentet.

Dette er, forklarer han, en måte å minne oss om at vi alle kan gjøre en forskjell.

“Stille helter er mennesker som bidrar til lokalsamfunnet uten å forvente noe i retur. De ønsker bare å hjelpe. De er folk som bryr seg om sine naboer, uansett hudfarge, religion og nasjonalitet, rett og slett fordi de er mennesker. ”

“De innser at vi alle er en del av et puslespill,” fortsetter han, “og at puslespillet vil falle fra hverandre hvis vi ikke prøver å få bitene til å passe sammen.”

Fuhrmann starter sin reise 1. april fra Operahuset i Oslo. Datoen er kanskje morsom, men amatør-kajakkpadleren tar oppgaven dødsens alvorlig og planlegger å padle ca. 40 – 50 km hver dag. Han skal padle både langs kysten og på innlands vannveier og stoppe i store byer som København, Rotterdam, Paris, Venezia og Split.

I disse byene har han allerede etablert nettverk som skal peke ut hans ‘stille helter’. Disse personene vil så bli hedret på spesielle Piece Prize-seremonier som også vil bestå av en rekke ennå-hemmelige gerilja-markedsføringsaktiviteter for å skape lokal oppmerksomhet og økt bevissthet rundt positive verdier i samfunnet.

“Dette er en personlig reise, men det handler om budskapet, ikke om meg,” understreker Fuhrmann. “I dagens samfunn utfordres vårt syn på det globale og lokale samfunnet av filosofier som fremhever mistenksomhet og egoisme som dyder. Disse får også full mediedekning.”

”Ved å sette søkelys på personer som gjør gode gjerninger i sitt lokalsamfunn, som fremmer budskap om integrering og fred gjennom egne handlinger, kan vi bidra til å  fjerne denne negativiteten og minne folk på at verden ikke er et mørkt sted. Hvert stopp og hver prisutdeling vil utgjøre en liten bølge som kanskje vil inspirere andre til å gjøre godt, og forhåpentligvis skape ringvirkninger som vil nå mye lenger ut enn meg.”

Når Fuhrmann på lørdag padler utover Oslofjorden vil kajakken være fullastet med gode hensikter, men få eiendeler. Han planlegger å ta med så lite som mulig og satser heller på å få hjelp med mat og losji fra mennesker han treffer underveis. Og skulle det virkelig knipe, setter han sin lit til at han ved hjelp av sin trofaste fiskestang og sitt telt vil få dekket de mest grunnleggende behov. Dette er et enkelt prosjekt, sier han, for en enkel sak.

“Jeg har tro på det gode i andre mennesker,” avslutter han. “Folk er i all hovedsak gode, og vi mennesker er programmert til å hjelpe andre, ikke til å skade dem. Men denne grunnleggende sannheten kan lett bli borte i dagens samfunn. Med denne reisen ønsker jeg derfor å minne folk på at ’stille helter’ ikke bør være unntaket, men normen.”

“Ingen kan forandre verden på egen hånd, men sammen, gjennom små handlinger som viser medfølelse og godhet, kan vi skape mer positivitet og styrke de universelle medmenneskelige verdiene.”

“Jeg tror ikke man må være gal for å gjøre dette. Gjør du?”