Kanskje en svært så farlig tanke?

Publisert 25.8.2017

Av Wilfred Høsteland
Illus.foto: Colourbox 

Vi har gjennom tidene hatt en del farlige «ismer» som til tider har truet både visse folkegrupper og verdensfreden. Jeg sikter i første rekke til kommunismen, nazismen – og nå Islam – som vi godt kan kalle islamismen eller muslimismen. Kommunismen fikk vel egentlig et slags dødsstøt da Berlinmuren falt og Warschawapakten ble oppløst og Sovjetunionen kollapset. Men fortsatt må verden drasse på noen fjernere syke kommunistiske nasjoner som China, Nord Korea, Vietnam og Cuba, for å nevne de viktigste og verste av de foreløpig gjenlevende. En dag kommer nok turen til disse nasjonene også – når folkene har fått nok og regimene faller. Slike samfunnsmessige tragedier kan ikke overleve i evighet.

«Isme-galskapen» startet vel på det aller verste med nazismen som ved en gal mann, Adolf Hitler,  resulterte i en ny verdenskrig. Etter 2.verdenskrig ble det terpet på «aldri meg krig».  Men siden har der vært flere kriger rundt om enn noen gang tidligere i historien. Altfor mange av nasjonenes ledere har ikke lært og vil tydeligvis heller ikke lære av historien. Man trodde at nazismen var knekket etter 2. verdenskrig. Det var den ikke – i dag har vi en oppblomstring som er mildest talt skremmende. Og Islam har jo også svært mye av nazi-ideologien i seg med bl.a. jødehatet og tilfeldig vold.

Høsten 1962 var verden på kanten av atomkrig pga. av Castros og Krustshows galemanns-handlinger med å frakte atomraketter til Cuba. President Kennedy taklet den situasjonen på en flott måte, og fikk partene på bedre tanker. I dag har vi en minst like farlig situasjon ved Nord Koreas atomvåpen-trusler mot USA og andre. Ingen er vel i tvil om at Nord Koreas leder er spinne pine gal. Han leker ikke bare med ilden men med ren dynamitt i tillegg. Både USA og andre nasjoner har helt klart i altfor lang tid sovet og vært altfor naiv og godtroende til regimene i Nord Korea og Iran. Jo lenger de venter med å stoppe dem, jo vanskeligere og mer risikabelt blir det å stoppe dem – hvis det da blir mulig.

Det er en uhyggelig tanke – ja kanskje nærmest en farlig tanke: Må der en ny verdenskrig til for å stoppe Islam-truselen? Må Islam knuses med våpenmakt? Når muslimske regimer som Iran får klare atomvåpen som en følge av vestlig tafatthet og naivitet, kan hva som helst skje. Det iranske regimet er i sin natur like farlig som det Nord Koreanske. Og hva om islamske terrorgrupper får tak i atomvåpen – noe som har vært uttrykt frykt om i mange år. Islam har nå etablert seg i alle vestlige land, og man vet vel egentlig godt nok at der foregår mye mer enn «religiøse» saker og ting i moskeene som de har fått lov til å bygge over alt i «religionsfrihetens navn» – også i Norge. 

Tanken og spørsmålet er: Må der en tredje verdenskrig til for å knuse Islam?  Eller er det tryggere å vente til Islam har knust vår vestlige kultur og våre demokratier? På sikt står egentlig valget mellom disse to alternativene – tror jeg og mange med meg. Det er både en uhyggelig og farlig tanke. Men hvem klarer å få de verste regimenes ledere til å begynne å tenke rasjonelt og fornuftig? For tiden ser det ut til at disse ledernes hoder er så sterkt angrepet av galskaps-viruset at det vanskelig kan la seg kurere – men vi får leve i håpet – enn så lenge. En god start er vel å stoppe byggingen av flere moskeer i Norge og vesten for øvrig. Kommunismen og nazismen er neppe noen akutt trussel i Norge – men det er Islam!