Hvorfor så mye hat og splittelse også i vårt samfunn?

Publisert 29.3.2018

Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ Senior)
Foto: Colourbox

Det er slettens ikke så merkelig at også majoriteten av borgere og innbyggere i Norge, påvirkes av konflikter som pågår rundt om i verden, konflikter som egentlig er skapt av andre nasjoner enn vår egen.

Norge huser i dag ganske mange mennesker fra en rekke land i verden. Disse består blant annet av arbeidsinnvandrere Øst- og Vest-Europa, legitime flyktninger fra flere arabiske land, slike som har kommet gjennom FN kvoter, men også illegale asylsøkere av ulike slag og nasjonaliteter. Særlig på sosiale medier har mange av de sistnevnte vært ganske aktive med å spre hat om hverandre, men merkelig nok uten at norske medier har syntes å være så veldig interessert i å ta tak i et slikt sosialt og faktisk farlig problem. Dette innbyrdes hatet blant flere ulike nasjonaliteter med opphold i Norge, opprører selvsagt de aller fleste i landet vårt, og mange tar derfor i bruk sosiale medier for å gi uttrykk for sine meninger, og fordi norske større og ”politisk korrekte” medier, ikke ønsker å skrive om slike saker.

Når særlig etniske nordmenn påpeker uakseptable handlinger som utlendinger bevislig står bak, så skjer det at både etniske og ikke-etniske norske borgere og andre havner i klinsj med hverandre, ikke minst grunnet media. Det er som oftest bare en side som får lov til å komme til orde og uttale seg. Det er slik det fortsatt fungerer i det påståtte norske demokratiet. Mange går derfor så langt i sin vrede at de truer andre på livet gjennom sosiale medier. Det er fullt lovlig å rette kraftig kritikk mot særlig politikere, og som en konsekvens av ulike handlinger som begås i strid med både vår egen grunnlov og andre norske lover og regler. Dette gjelder også de som representerer ulike offentlige forvaltninger. Grensen går uansett ved grove personlige krenkelser, rene personsjikaner og drapstrusler.

Mange reagerte med vantro og avsky da den nåværende AUF lederen Mani Hussaini (opprinnelig syrisk flyktning), kom med sitt særdeles sanseløse utsagn om å ”kaste jødene på havet”. Men det var egentlig ikke så merkelig at det kom fra nettopp ham. For i hans opprinnelige hjemland Syria, er det fortsatt helt normalt å lære barn opp til å hate både Israel og jøder. Men samtidig blir de samme barna av både shia-muslimsk og sunni-muslimsk opphav, faktisk også lært opp til å hate hverandre. Årsaken er igjen ulike tolkninger og etterlevelse av islam. Det bekrefter ikke minst den stadige knivingen og alle myrderiene som fortsatt pågår globalt mellom de to gruppene.

Hvordan er det eksempelvis også mulig for enkelte politikere og autoriteter, å gi staten Israel og alle jøder absolutt all skyld for de indre kampene som fortsatt pågår blant muslimer verden rundt. Borgerkrigen i Syria har heller intet å gjøre med Israel. Det var ikke jødene som starten den, derimot syrerne selv. Så har vi muslimer på både Vestbredden og på Gaza-stripen, slike som ikke vil ha noen som helst konflikt med verken jøder eller andre muslimer. Disse muslimene blir uglesett og drapstruet av militante muslimer og islamister, slike som også koser seg og fryder seg hver gang de får sendt en rakett eller flere over grensen til Israel, og særlig om de medfører tap av menneskeliv. Når så Israel besvarer slike angrep, så får de som egentlig startet bråket nokså bred pressestøtte og ren ”forståelse” fra mange medier, mens israelerne nærmest skal tvinges til å ta på seg en skyld de ikke har i utgangspunktet. Synes dere at dette er rettferdig?

Verdenshistorien kan fortelle om mange andre religiøse og politiske kriger og konflikter gjennom tidene. Ingen vet heller eksakt hvor mange menneskeliv som gikk tapt da Norge skulle ”kristnes”, men det var sikkert ikke få. I Norden har det også i sin tid pågått flere innbyrdes konflikter med store tap av menneskeliv. I dag derimot lever det nordiske folket og de nordiske landene i fred og harmoni med hverandre. Hvorfor er ikke det samme mulig å gjøre i andre deler av vår verden? Og dersom vi drar sydvest for Norge i moderne tid, så støter vi på de britiske øyer og Nord-Irland. I den ganske så lange konflikten mellom katolikker og protestanter, fikk mange mennesker – til og med barn, sette sine liv til. En dag tok begge parter fornuften til fange og la ned sine våpen.

I flere afrikanske land pågår det i dag mange stygge konflikter mellom ulike religiøse og militante grupper, konflikter som kan nå Europa for fullt om man ikke får satt inn tiltak som stagger hatet som florerer. Altså skjer det fortsatt mord og terror i religiøse miljøer (som de ofte hevdes å være), hvor den slags avskyelige handlinger egentlig burde være helt utenkelige og rent tabu.