Annonse
Hvor bakvendt kan en helseminister være? - Samfunnsmagasinet
En helt unødvendig avgift
fredag 6. desember 2019
Nok er Nok – Trondheim kommune
fredag 6. desember 2019
Show all

Hvor bakvendt kan en helseminister være?

Publisert 6.12.2019
Foto: Wikipedia Common

Du har så rett Wilfred Høsteland. Nå ser det ut for at Norge klappet sammen med Erna som statsminister. Hva annet kan man vente? Ikke har man råd til så mye som en tåre saft på et sykehus i dag, det serveres vann. Nettopp i vårt såkalte rike land.. Du nevnte at man ikke alltid får den medisinen mann trenge for den “lidelsen” man har. Helt rett, noe så billig å skaffe som for eksempel medisinen Bricanyl depot 7,5 mg, og som man lager i vårt naboland Sverige, kan man heller ikke skaffe til de som kan trenge denne.

For å ta ett eksempel: Ca. hundre tabletter på glass(plastglass) kostet i underkant av tjue kroner, men tenk deg DET har ikke lille Norge råd til merkelig nok. Dette er en medisin som enkelte astmatikere tidligere hadde behov for men som man nå ikke får. Det medfører at man har en mer utsatt astmaplage enn den tid denne medisinen var tilgjengelig. Hva tenker vår helseminister når man vet at denne har god effekt, og så skal man ikke få denne lengre og man vet også at det ikke finnes noen medisin som kan erstatte denne? Hva skjer da tro?

For enkelte kan dette føre til flere sykehusinnleggelser enn nødvendig, og som koster mer enn tusen ganger prisen for et helt års forbruk som tilsier ett døgn i en sykehusavdeling i forhold til medisinprisen? Hvorfor da ikke tillate at pasienten får medisinen man trenger og får holde seg hjemme, og ikke på et sykehus – mer enn man strengt tatt trenger? Hvor bakvendt kan helseminister Bent Høie være? Produsenten holder til i Sverige, i LUND. Hvor langt er det da til norskegrensen og hvorfor kan ikke Norge importere denne når dette er en “billig helseforsikring” for dem som trenger denne?

Er det slik å forstå at våre sykehus trenger flere pasienter enn det man egentlig har behov for, eller er dette en annen form for bevisst handling for å bruke penger man strengt tatt ikke trengte å bruke, men for å få et sykehusregnskap til å flyte for statens regning? Var det da ikke bedre å ta dette inn i et medisinsk regnskap, og at folk fikk medisin som de trengte for å holde seg utenfor et sykehus og når man trenger det får det? Det hadde sett mer fornuftig ut?

Ellinor Nerbø