Publisert 5.9.2022
Foto: Colourbox
Fremskrittspartiet og Høyre, samt markedsliberalister i andre partier, lever opp til en forestilling om at: «Bare markedet får styre fritt og uten politisk innblanding, vil markedene regulere seg selv og gi billigere og bedre tilbud til befolkningen». Denne forstillingen bygger på den markedsliberalismen som tidligere statsminister i England, Margareth Thatcher (Conservative and Unionist Party), sto for – og som er blitt styrende for all politikk for EU. Norge er forpliktet til å følge denne politiske linjen gjennom EØS-avtalen. Derfor kan ikke politikere/ myndigheter gripe inn i «markedene» på andre måter – enn å ta fra skattebetalernes penger – og sprøyte disse midlene inn i «markedene», slik at kyniske spekulanter kan fortsette å melke det offentlige og strømkunder økonomisk. Dette er hva som skjer når «markedene» får operere «fritt uten innblanding».
Selv tidligere olje- og energiminister Marte Mjøs Pedersen (Arbeiderpartiet) klarte – etter at strømpriskrisen/ strømkrisen var et faktum å hevde at, sitat: «Markedet har en viktig funksjon og må få virke uten innblanding», mens store deler av arbeiderklassen, trygdede, sosialhjelpsmottakere, uføre m.fl. opplever store betalingsproblemer fordi prisstigningen er langt høyere enn inntektsveksten. Tidligere statsminister Erna Solberg-regjeringene (regjeringskameratene Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti etterlot et resultat av et marked uten innblanding – som hva vi har opplevd (under pandemien)/ får oppleve slik – og som Arbeiderpartiet-/ Senterpartiet-regjeringen har arvet:
– Strømkrise/ strømpriskrise
– Drivstoff/ drivstoffkrise
– Markeds lønninger – hvor arbeidstakere gjennomprosentvise økninger medfører at arbeiderklassen får mindre enn prisstigningen, mens andre får reallønnsvekst (økt kjøpekraft).
Forskjellene øker
– Medisinsk krise (Norsk medisinaldepot er solgt til utlandet)
– En vanvittig jernbanepolitikk for staten/ kunder betaler – og hvor utenlandske selskaper henter ut profitten og tar den med ut av landet – uten å måtte yte noe nevneverdig tilbake (svekker velferdsstaten)
– Et land uten matberedskap (funnet for dyrt)
– Gjødselkrise (til matproduksjon)
– Fastlegekrise (sannsynligvis for å gjøre private helseforsikringer mer attraktivt og for å fremme et tydeligere klasseskille)
– Dekkrise (Viking Askim ble solgt til utlandet)
– Forsvarshemmeligheter forsøkt solgt til Russland (Bergen Engines/ fra Rolls-Royce)
– Har måttet åpne opp for utenlandske militærstyrker på norsk jord, etter at forsvaret og hjemmevernet er blitt nedbygd/ redusert kraftig.
– Sentralisering av NAV- og sykehus-/ helsetjenester – som gjør det vanskeligere for mange som opplever større reiseavstander til slike tjenester
– En påstått «nærpolitireform» som majoriteten opplever som en fjernpolitireform
– Passkrise.
Dette for å nevne noe.
I tillegg har dette «markedet», og avdemokratiseringen med overføring av demokratisk makt og styring til private kapitaleiere/ markedskrefter – medført at Europa står ovenfor en olje- og gasskrise. Selv EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen har kommet til erkjennelsen at «markedssystemet ikke fungerer lenger» og vurderer tiltak – stikk i strid med alt hva EUs fem friheter står for i en totalsammenheng (fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft – samt den frie etableringsretten). Norske politikere «sitter mer eller mindre stille i båten».
Er det dette høyrepolitiske-/ markedsliberalistiske ødeleggende systemet mange velgere ønsker seg mer av – siden partiene Fremskrittspartiet og Høyre scorer så høyt på meningsmålingene? Har de ikke tabbet seg ut mer enn nok for det norske folket?
Jørund Hassel
Lillehammer.
