Publisert 23.10.2020
Foto: Colourbox
Jeg leste en interessant artikkel av psykolog Frode Thuen og den fikk meg til å tenke på om samfunnet vårt har fått psykopatiske trekk? Hvis ja; hvem skal vi be om råd til når trekkene gjenkjennes i samfunnets struktur, systemer og kommunikasjon? Kan Thuens råd i jobbsammenheng følges for å behandle samfunnet?
Overskriften er: «Jobbens psykopater, sosiopater og narsissister » og ble publisert i A-Magasinet 17.jan.2020 i «Leve sammen» spalten. Den handler om en person som har et problem med slike personligheter på jobben sin og ber om råd.
Jeg vil i det følgende ta for meg de kjennetegnene Thuen trekker frem, og se de i lys av samfunnet. For enkelthetens skyld omtaler jeg alle tre gruppene for psykopater, og jeg går ikke inn på diagnostisering bl.a. fordi det er trekkene og mekanismene jeg ønsker å synliggjøre.
Thuen beskriver denne gruppen slik: De har manglende evne til å følge og respektere normer og regler og til å ta hensyn til andre menneskers følelser og behov.
- De fremstår med en litt glatt eller overfladisk sjarm,
- De er løgnaktige og generelt upålitelige,
- De er kyniske og manipulerende
- De har lav impulskontroll
- De viser liten evne til å føle skyld og anger
- De føler seg hevet over vanlige normer og regler i samfunnet
Vi har alle disse trekkene, men det er når de blir gjennomgripende og danner et mønster at det blir en psykiatrisk tilstand, skriver psykologen.
Mange vil allerede kunne kjenne igjen disse trekkene som utgjør et mønster i møte med den offentlige forvaltningen; NAV, rettssystemet, psykiatri, barnevern, mattilsynet, skolen, osv . Andre vil kjenne igjen politikere, advokater/jurister og den økonomiske elitens holdninger og handlinger.
Videre beskriver Thuen at psykopaten er vanskelige å leve med. Jo tettere på du er , jo mer vil relasjonen prege deg.
Her vil mange nikke samtykkende. Har du en litt mer omfattende sak med forvaltningen, så føles disse mekanismene kraftig på kroppen. Av og til beskriver folk at å bli utsatt for mekanismene er verre og kraftigere enn selve saken du i utgangspunktet kom med.
Men, skriver Thuen, det vil også kunne oppstå konflikter og motsetninger i mer perifere relasjoner også, særlig hvis du utfordrer, kritiserer eller står i veien for noe en psykopat mener er rett eller ønsker.
Samfunnet ønsker at vi gjør som vi er bedt om, og å følge ordrer. For eks. nå under virus-tiden er det bannlyst å kritisere eller utfordre. Norge har sterk sosial kontroll; de aller fleste går stille i dørene og adlyder, og kan til og med utøve skadelige handlinger. (jfr. Milgrams studier)
Jeg vil i tillegg trekke frem «splitt og hersk» metoden som et eksempel på motsetninger. Det å sette mennesker opp mot hverandre, eller grupper opp mot hverandre er en veldig effektiv ledelsesstrategi. Under virus-perioden så vokter naboen på deg, eller «de eldre og sårbare» blir stilt opp mot den gjennomsnittlige småbarnsfaren som har blitt permittert fra jobben, eller mot flyktningen. Høyre mot venstre og syke mot friske osv., osv.
I slike situasjoner hvor det er en psykopat som skaper trøbbel; hevder sin rett, har bestemt seg eller mener bastant, så skriver Thuen at det beste er å trekke seg unna, eller å oppnå skadereduksjon. Det er bedre enn å gå i aktiv konfrontasjon.
Mange vil nok si seg enige i dette. Vi har lest i aviser, bøker og hørt av media om ulike folk som har søkt eller fremmet sannheten aktivt, og så dør de, blir syke eller mister jobb og anseelse. De har hatt informasjon tilgjengelig, har stått opp og sagt fra, men tar sitt eget liv ( Hurumsaken ved Wiborg) , blir tvangsinnlagt på psykiatrisk (Synnøve Fjellbakk Taftø sa fra om EØS ), får illebefinnende (Jagland og maktkampen i Ap) eller blir svertet og mister jobben ( Kari E. Breirem varslet i Røkke &Tønne saken).
Hvis du tar til motmæle så bør du vite at du har folk i ryggen og allierte, ellers blir det for utmattende og langvarig, skriver Thuen.
Det har nok mange mennesker følt på kroppen i møte med det forvaltningen; foreldre blir meldt til barnevernet fordi de har krevd tilpasset undervisning i skolen til barnet sitt, andre blir undertrykt gjennom feilrapportering i journal eller møtereferatet eller bønder får represalier og mister overføringstilskuddet.
Personen som søker råd hos psykologen spør om det er mulig å behandle slike tilstander? Ja, skriver Thuen, men det er ikke særlig gode prognoser. En av årsakene til det er at selve grunnmuren i personligheten er defekt.
Hvis samfunnssystemet vårt er «psykopatisk», kan det endres ?
Andre grunner til at det er vanskelig er at personen vil skylde og forklare problemene på alt og alle utenfor seg selv, og erkjenner i liten grad eget ansvar eller motivasjon for å løse de, skriver Thuen.
Har Norge som stat, myndigheter og media en tendens til å skylde på andre land? Hvilken selvinnsikt har Norge som system? Hvem og hva har gjort til at Norge liker å se seg selv som et uovertreffelig land, som er eksperter på det meste og høyt hevet over alle andre land. Norge hever seg til og med over den europeiske Menneskerettighetsdomstolen, og godtar ikke dens dommer. Her bikker kanskje Norge over i narsissisme? Tabloidmedia skriver om sex , fedme og søvn, og statskanalen vokter viruset og presidenten i USA. Myndighetene har snakket om å løse landets og verdens problemer i flere tiår, øst ut med millioner og milliarder både her og der, men det har blitt med snakket, flotte ord og formuleringer i ulike agendaer.
Psykolog Thuen erfarer at noen få enkelte personer innser at problemene handler om de selv, og da blir behandlingsutsikten mye bedre.
Klarer vi som samfunn å se at vi er alle med på å skape den strukturen vi har? På hver vår måte? Noen bestemmer og har makt, og andre følger uten å stille spørsmål? Noen få konfronterer aktivt, men de blir akterutseilt på ulike måter.
Som Thuen skriver så er vi nødt til å være mange, skape allianser og ha bred ryggdekning, ellers har vi ikke sjans.
Utfordringen vår, tror jeg, er at vi har vært utsatt for så mye «splitt og hersk» og motsetninger, at vi ikke helt forstår hvordan vi skal samle oss og samarbeide. Hvordan alliere oss på trass av forskjellig syn, verdier og meninger ? En klok mann sa nylig: «Er du enig i 80 % av det de andre mener, hvorfor fokusere på de 20% som du er uenig i ?» Her tror jeg virkelig vi som folkeslag har noe å bryne oss på 🙂
Ja, vi kan kanskje bruke psykolog Thuen sin innsikt og råd for å behandle samfunnet?
NN
