Nikkedukker for Brüssel?
onsdag 5. januar 2022
Beter seg som bortkomne bærplukkere?
lørdag 8. januar 2022
Show all

Granskingen av Kielland-ulykken må prioriteres

Publisert 3.1.2022
Foto: Norsk Oljemuseum (Wikipedia)

Over 40 år har gått siden «Kielland»-ulykken. Riksrevisjonen offentliggjorde tirsdag 9. mars 2021 undersøkelsen sin om hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt i forbindelse med Alexander Kielland-ulykken. I konklusjonen skriver de at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny gransking av lykken. Rapporten slår også fast at myndighetene sviktet de overlevende. Bare det burde ha vært nok for å gjennomføre en ny granskning av ulykken. Det blir ikke ro om «Kielland» før alle arkivene åpnes og ansvar for ulykken plasseres. «Kielland»-saken i Norge har vært lukket mens ulykkes granskinger av store oljeulykker i Canada og Storbritannia har vært preget av åpenhet.

Det er fra flere hold reist tvil om den årsak som offisielt er angitt som grunn til at boligplattformen Alexander L. Kielland havarerte den 27. mars 1980, med tap av 123 menneskeliv, hvorav 27 britiske og 2 amerikanske statsborgere. Trønderen Ole Østlund var snu operasjonsleder for Alexander Kielland.Østlund mente at plattformen ble utsatt for internasjonal sabotasje, og at det var eksplosjon som senket plattformen. Kanskje hadde Ole Østlund rett i dette og mange er redd for at sannheten kommer frem.

Kielland-nettverket» består av overlevende og flere generasjoner etterlatte etter ulykken. Til sammen 113 etterlatte og overlevende støtter kravet om en ny granskning. Dette utgjør over 86 prosent av etterlatte og overlevende som er blitt spurt – 4,4 prosent har svart nei, mens 8,8 prosent er usikre.

Norge var en gryende oljenasjon da Alexander L. Kielland, en borerigg som var bygd om til boligplattform, kantret på Ekofiskfeltet i Nordsjøen i mars 1980. Et stag knakk og ett av de fem beina ble revet av på den halvt nedsenkbare plattformen, som tippet rundt i løpet av 20 minutter. Det viste granskningskommisjonens rapport, som ble lagt fram året etter. Det statlige utvalget slo fast at ulykken hadde én årsak, og at feilen lå hos det franske verftet som hadde bygget plattformen.

Det fantes andre årsaksforklaringer, men de nådde i liten grad fram til den norske offentligheten. I årene som fulgte intervjuet man mer enn 250 mennesker som direkte eller indirekte var berørt av Kielland-ulykken. Det ble registrert at mange dokumenter var unndratt offentligheten, selv om de ikke inneholdt sensitive personopplysninger eller forretningshemmeligheter. Kommisjonen nedla seg selv allerede høsten 1983.

Den franske granskningskommisjonen framla sin rapport i 1985 med andre konklusjoner. De påpekte at ulykkens årsaker var sammensatte, og pekte først og fremst på feil drift av plattformen. Den franske rapporten har aldri blitt vurdert eller behandlet av det offisielle Norge. I 2017 og 2018 framla forskere ved UiS nye opplysninger og nye vitneutsagn, gjennom to bøker i serien «Råolje» – finansiert bl.a. av Industri Energi. Forskerne gir klart uttrykk for at en ny granskning er helt nødvendig – dersom man skal få en tilnærmet full forståelse av katastrofens årsaker.

Hensikten med en ny granskning handler først og fremst om å stå for et grunnprinsipp som må gjelde for alle ulykker – ikke minst arbeidsulykker – som fører til død og skade. Målet må være å avdekke ulykkens årsaker så langt det er mulig. Hvis dette ikke gjennomføres for Norgeshistoriens største arbeidsulykke, svekkes troverdigheten også i forhold til senere og kommende ulykker.

I Kielland-nettverkets videre arbeid er det helt avgjørende å oppnå støtte fra LO til nettverkets hovedkrav om en ny granskning. Jeg kan ikke se noen tungtveiende grunner til at ikke en samlet arbeiderbevegelse stiller seg bak dette. Siste ord er vel ikke sagt i denne saken.

Svein Otto Nilsen
Gruppeleder for Pensjonistpartiet i Trøndelag fylkesting

 

Annonse