DEL 2. HVA ER GALT MED BARNEVERNET?
Det finnes en del mennesker i Norge som har en klokkeklar tro på at barnevernet er en hjelpeinstitusjon som jobber ut fra "barnets beste" og som da også barnevernet er meget flinke å få oss til å tro. Men forskjellen mellom den fasade de viser utad og det som foregår innad er alvorlig stor. Alt er annerledes enn hva media og ansvarlige myndigheter står frem og fronter.

Moss. Publisert 7.1.2010

Av May-Harriet Seppola

I gamle dager var det altså slik at barnevernet kun grep inn hvis det var snakk om alvorlige forsømmelser og omsorgssvikt. Idag har barnevernet kommet opp med en skog av horrible og idiotiske definisjoner for å kunne gå til omsorgsovertagelse.

Jeg har mottatt mailer fra foreldre som faktisk har fått melding fra skolen om at det er snakk om omsorgssvikt når foreldrene smører den gode gammeldagse matpakken med hjembakt brød med brunost istedet for å sende med barna penger til pizza som de fleste andre foreldre gjør. Det har vœrt oppslag i media om at barn som er for tykke, skal komme under begrepet av omsorgssvikt, det samme gjelder barn som er for tynne. Noen får meldinger om at hvis mor og sønn har for nært forhold, må dette rettes på fordi dette er galt ifølge barnevernet.

En annen grunn er hvis språkbruk og språkutvikling er en smule forsinket, så er også dette en kilde til bekymring for at dette kan dreie seg om omsorgssvikt, overgrep eller manglende stimulering. Dette er ren forfølgelse av kjernefamilien satt i system for å undergrave stabiliteten i samfunnet. Vi snakker her om personhets og ren forfølgelse av foreldre i dette landet, som ikke har gjort noe galt, men rett og slett kun har dårlig økonomi eller mindre problemer som kunne ha blitt løst ved enkle grep.

En meget kjent sak er Adele Johansen som i 1989 henvendte seg til Sentrum Sosialkontor/ barnevern i Bergen med ønske om å få hjelp til å komme vekk fra en voldelig samboer. Hun trengte en leilighet for seg og sin 12 årige sønn. Dette fikk hun ikke hjelp til, men etter noen omganger med nevnte kontor, fikk hun istedet beskjed om å avlevere sønnen til barnevernet, og Adele skjønner nå hvor lite hjelp denne instansen er i stand til å gjøre. Hun tar med seg sønnen og prøver å rømme til Oslo med toget, men de blir innhentet av politi og barnevern. Som naturlig er, gjør gutten motstand, og politimannen trår da på gutten og gir han en varig ryggskade. Denne gutten blir så sperret inne på psykiatrisk avdeling slik at han ikke skal rømme til sin mor.

Etter denne episoden blir han sendt til Bønesskogen barnehjem hvor han etter en stund flykter til sin mor. De går da i dekning en stund for at barnevernet ikke på nytt skal få tak i gutten. I mellomtiden fikk Adele en datter - Signe Malene - og trodde seg trygg fra Bergen barnevern, ettersom dette barnet ble født i Oslo. Røa barnevernskontor tvangsfjerner imidlertid datteren bare noen få dager etter fødselen. Gjennom adskillige rettsrunder blir Signe Malene bortadoptert, til tross for at hele 10 sakkyndige vitner - på vegne av moren - kunne påvise at det hele var løgnaktige påstander fra barnevernets side.

Menneskerettighetsdomstolen (EMD) har slått fast at Norge brøt menneskerettighetene i 1989 da Adele Johansen mistet sitt foreldreansvar og samværsretten for sitt nyfødte barn. Jusprofessor Carl August Fleischer gir Adele Johansen medhold og uttaler at det er tydelig at norske myndigheter overhodet ikke respekterer EMD når foreldreansvaret ikke overføres til moren.  
I en del dom (6 stemmer mot 1) bestemmer Borgarting lagmannsrett at barnet skal adopteres til fosterforeldrene, som på dette tidspunkt har skilt lag.

I en hemmeligstemplet og delt dom (2 stemmer mot 1) har Oslo byrett kommet fram til at adopsjon skal bli tillatt, noe Fylkesnemnda og Fylkesmannen har gitt samtykke til. Datteren har mange ganger uttrykt ønske at hun vil ha kontakt med sin mor, men barnevernet og fosterforeldrene har hele tiden boikottet hennes ønsker, noe som er helt vanlig i slike situasjoner.

Jeg undrer meg alvorlig over hvem som har gitt denne makten til en etat som tydeligvis setter seg over absolutt alle lover som Norges Grunnlov, Barnekonvensjonen og Menneskerettighetene?  I forbindelse med saken til Adele Johansen, som er ett skrekkeksempel, er det meget tydelig at ikke engang Menneskerettighetsdomstolen blir respektert i Norge.

Man kan undre over hvem som eier barna i Norge idag? Det kan umulig vœre familien, for de er rettsløse i verdens beste land å bo i "demokratiet Norge". Eksempelvis har vi her en mor som ikke ønsker at datteren skal vœre i barnehagen mere enn halve dagen. Barnehagen nærmest beordrer moren til at datteren skal tilbringe hele dagen der, fordi barnet er for avhengig av moren og skal frigjøres fra sin egen mamma, ellers melder de henne til barnevernet og anklager henne for omsorgssvikt. Så enkelt kan det gjøres.

En far sitter igjen med 3 mindre barn etter at hans kone dør. Han er i en meget vanskelig situasjon og har problemer med det praktiske stellet og ber om hjelp til en hjemmehjelp. Barnevernet velger istedet å påføre mannen ytterligere sorg og smerte ved også å frata ham sine barn. Nå har han mistet både sin livsledsager og sine barn. I stedet for å hjelpe denne ulykkelige mannen velger heller barnevernet å gi store ytelser til fosterfamilien som har fått overta barna.

Kan man kalle dette "barnevern"? Er dette å verne om barnets beste? Tre barn som nylig har mistet sin mor og dernest blir tvangsflyttet fra sin far, og med dette også mister alle røtter og tilhørighet. Hvor mye sorg og fremtidig rotløshet har da ikke dette horrible barnevernet påført disse barna? Heldigvis finnes det fremdeles medier som skriver om baksiden av medaljen, selv om de fleste idag ikke tar opp ømtålelige temaer som barnevern og psykiatri, som faktisk i stor utstrekning arbeider sammen om denne galskapen.

En stygg historie dukket opp i Østlandsposten for en tid siden og takket vœre en kvinnelig advokat som gikk til det skritt å anmelde en barnehage for tortur for måten de behandlet en liten autistisk gutt, som ble påtvunget å tisse i barnehagen, selv om han var redd for å sitte på ett voksentoalett. Den 3 år lille gutten ble tvunget av barnehagen via Barnevernet til å drikke 3 liter vann og sitte på toalettet i 10 minutter, deretter pause i 30 minutter før han igjen måtte til pers.

Fosterforeldrene som så at han fikk ett betydelig vekttap og sluttet og spise og drikke hjemme, satte foten ned og nektet å vœre med på dette lengre. I lokalradioen idag var det ett intervju med både fostermor og lederen for Barnevernet, hvor konklusjonen var at fosterforeldrene som utviste kjærlighet og omtanke for barnet, ble frakjent rollen som fosterforeldre grunnet "omsorgssvikt".

Fylkesnemnda og Fylkesmannen ga som vanlig barnevernet medhold i dette, og saken går videre. Ære vœre fosterforeldrene som kjemper for dette barnet mot barnevernet som begrunner at dette er "til barnets beste". Barnevernet har antagelig istedet funnet fosterforeldre som nå bidrar til å ødelegge dette stakkars barnet totalt.

Til minne om Marcus Fiesel (2003- 2006), som ble plassert i et fosterhjem fordi han hadde tatt en tur alene uten at mor visste om det. Fosterforeldrene Liz og David blir bekymret da han forsvinner på ny. Den lille gutten blir funnet i et skogholt og fosterforeldrene blir siktet for drap på den lille gutten.

I Norge har ca. 160 "marcuser" fått en slik skjebne gjennom 12 år. Barnevernet bryr seg lite om å finne ut hvordan det går med barn etterat de blir rykket opp med roten og plassert i fosterhjem tross alle advarsler fra forskere. En 55 år gammel mann ble tiltalt for å hatt sex med sin fosterdatter gjennom en periode på ca. 1. år. Retten fengslet fosterfaren for 8 måneder og til å betale fosterdatteren 60000 kroner. Kvinnen har siden hatt alvorlige problemer med angst, mareritt og selvskading.

En annen ung mann på 23 år hadde sex med sin fostersøster på 14 år, hvor de voksne i huset tok affære da dette ble kjent og fikk jenta flyttet.
 

DEL 1
DEL 2
DEL 3
DEL 4
DEL 5
DEL 6
DEL 7
DEL 8
DEL 9

NETTMAGASINET SFM.NO. (SAMFUNNSMAGASINET)
Oppdateringer på sfm.no skjer sporadisk med unntak av månedene juni - juli og august da vi holder sesongstengt.
Færre sporadiske oppdateringer kan forekomme også i sesongen. 
Samfunnsmagasinet er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsteder som vi måtte linke til.
Bruk av innhold fra våre nettsider er ikke tillatt uten skriftlig avtale. Overtredelse vil medføre økonomisk erstatningsansvar!
Portalansvarlig: Inter Media Research. Postboks 1118, 1787, Berg i Østfold, Norge
Ansvarlig redaktør: Jan Hansen. E-post: sfm@sfm.no

Medlem av Norsk Journalistlag (NJ/Frilans)