ANNONSE OM OSS SKRIV TIL OSS STØTT OSS MENINGER SERIER SØK
På Internett siden 1998. Et tverrpolitisk fritt og partiuavhengig nettmagasin for allmenn journalistikk. Vi følger reglene til IIFJ om retten til å utøve full pressefrihet.

 

Hva har Norge lært etter 2.verdenskrig?
Krigen varte til den 8. mai 1945, så var den heldigvis slutt. Freden var kommet for å bli? I dag i år 2016, hele syttien år etter at de siste okkupantene hadde forlatt Norge, er nasjonen blant verdens rikeste land. Vi har en formidabel rikdom på bok - hevdes det.

Halden 28.6.2016

Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ)
Foto: Wikipedia - British Armed Forces


Den 9. april 1940 ble Norge okkupert av Tyskland, som da mer eller mindre hadde vært styrt av nazister siden 1936. I et stort antall veltet det tyske soldater og offiserer innover kongeriket Norges grenser. De kom både landeveien, luftveien og sjøveien. Norge ble praktisk talt tatt på sengen.

Hjalp hverandre

I Oslo satt det en mann ved navn Vidkun Abraham Lauritz Quisling. Hans mål var klart. Det var å ta over makten ved første og beste anledning. Det var mange nordmenn som gikk med i Nasjonal Samling, bedre kjent som NS. Historien forteller videre at kampen mot okkupasjonsmakten og NS, ble ledet fra London av HMK Haakon den 7. og den norske regjeringen.

Øvrige norske borgere begynte allerede fra første dag å motarbeide både den tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling. Nordmenn som valgte å kjempe mot både NS og den tyske overmakten, stilte samtidig opp og hjalp sivilbefolkningen som sto på den "rette siden". Og sivilbefolkningen hjalp også hverandre så godt som det lot seg gjøre mens krigen raste både i Norge og ellers i verden.  De aller fleste delte det lille de hadde mellom seg. Norge fikk også hjelp av allierte som USA og England. Vi fikk også militær hjelp fra bl.a. daværende USSR. Vi fikk danskepakker fra Danmark som hadde kapitulert, og svenskepakker fra det ”nøytrale” Sverige. De aller fleste på den rette siden stilte altså opp for å hjelpe lille Norge. For landet vårt var jo egentlig en fattig fiske- og sjøfartsnasjon.

Har ikke råd til...

Krigen varte til den 8. mai 1945, så var den heldigvis slutt. Freden var kommet for å bli? I dag i år 2016, hele syttien år etter at de siste okkupantene hadde forlatt Norge, er nasjonen blant verdens rikeste land.
Vi har en formidabel rikdom på bok - hevdes det. Paradoksalt nok sees Norge på av ganske mange som et av de fattigste landene i Vest-Europa. For vi har nemlig ikke råd til noe. Vi har ikke råd til nye og bedre veier uten elektroniske ”pengesperringer”. Vi har ikke råd til billigere mat, ikke lavere avgifter og skatter. Ikke bedre pensjoner for folk flest. Ikke et bedre forsvar. Ikke bedre kjøretøy for politiet, ikke rimeligere boliger til folk flest. Ikke gratis skolegang og skolebøker.

Vi har ikke råd til våre eldre og syke. Ikke gratis barnehage. Vi har ikke råd til å rydde opp på en verdig måte overfor alle ofre for grusomme overgrep, begått av både stat, kommuner og egen befolkning, paradoksalt nok i fredstid uten nazi-okkupanter tilstede.
Vi har altså ikke råd til noe som helst om man skal tro vår sparekåte folkevalgte på Stortinget
.

Har råd til....

Se hva vi ellers har råd til. Vi har bl.a. råd til å bygge flotte luksuriøse fengsler for kriminelle. Mange ansatte på fengslene spiser i dag på fengslets kantiner, etter som de selv hevder å ikke ha råd til å kjøpe den samme dyre maten som fangene får. Vi har også svært god råd til å spille stormann ute i store deler av verden. Vi har også veldig god råd til å sløse bort penger på vern av ”rettigheter” for mennesker, som egentlig burde ha blitt satt på første og beste transportmiddel ut av landet – fortest mulig.

Vi har også god råd til å ødelegge mange barnefamilier, slik at et fåtall kan få tjene seg søkkrike på andres nød og elendighet. Vi har nemlig råd til å la noen få velte seg i luksus, mens trengende barnefamilier blir splittet opp, og barna deres blir påført emosjonelle skader for resten av livet. Vi har råd til å la flere stoffmisbrukere dø, i stedet for å gi dem en nødvendig og verdig behandling. Vi har råd til å la noen bo på gata, i containere og under broer – året rundt, mens kommuner finansierer både hus og leiligheter for såkalte asylsøkere eller bedre kjent som ekte lykkejegere fra fjerne himmelstrøk. Er det egentlig så rart at det gamle ordtaket, ”det er av våre egne en skal ha det”, lever i beste velgående og blir sannere og sannere for hver dag som går? Ser ikke folk flest at dette stemmer mer og mer?

Redaksjonens merknad: Deler av denne artikkelen ble publisert første gang i desember 2005. Vi gjentar mye av innholdet fordi tidene åpenbart ikke har endret seg noe vesentlig. Red.

Samfunnsmagasinet har ikke ansvar for innhold på
eksterne nettsider som det lenkes til.
E-post: post@sfm.no

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.
1998 © 2016 Samfunnsmagasinet (www.sfm.no)
Ansvarlig redaktør: Jan Hansen.