Hvorfor frykter så mange norsk barnevern?

Publisert 1.2.2018

Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ/Senior)
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det florerer med kritiske oppslag på Internett om norsk barnevern, og hvordan denne etaten ofte oppfører seg overfor mennesker (både voksne og barn), som den i utgangspunktet – etter norsk lov, er satt til å hjelpe i vanskelige situasjoner.

I sin tid en markant ”tordenrøst” på Løvebakken, den avdøde John Alvheim (som representerte FrP i mange år), laget 10 bud som han ba alle som kom i kontakt eller konflikt med barnevernet om å følge.

Slik lyder Alvheims bud (Angitt i kursiv stil).

1. Hold kjeft, alt du sier kommer til å brukes mot deg.

2. Ta straks kontakt med en advokat.

3. Skaff deg en psykolog selv om du er frisk – du kan få behov for det.

4. Ta ikke imot hjelp, det blir tolket som at du ikke klarer deg selv.

5. Ta ikke imot tilbud om plass på mødrehjem. Det er ikke en hjelpeinstitusjon, men en overvåkningssentral.

6. Forlang skriftlig motivering til alle beslutninger som du utsettes for.

7. Påklag alle beslutninger.

8. Ta ikke imot tilbud om plassering i fosterhjem. Du får ikke barnet tilbake.

9. Husk at når barnevernet prater om hjelpetiltak så mener de som regel omsorgsovertakelse eller overvåkning.

10. Behøver du hjelp, bruk venner og slektninger – eller klar deg selv.

Det er noen ganske klare bud Alvheim i sin tid produserte, og ikke uten meget god grunn. Mange undrer seg fortsatt over hvorfor en så avholdt og høyt respektert politiker gjorde dette. Hans bud er ment som et godt hjelpemiddel for alle som kommer i kontakt med, eller har havnet i konflikt med barnevernet.

Samfunnsmagasinet er overhodet ikke forundret over Alvheims 10 bud, og det skyldes ikke minst vår årelange erfaring med bl.a. nordisk barneverns arbeidsmetoder. Vi kunne trukket fram hundretalls eksempler på rene systemovergrep som er blitt begått av barnevernet gjennom flere desennier, men da ville dette oppslaget blitt flere mil langt. Vi får nøye oss med å liste enkelte forhold som vi selv har fått se med egne øyne, ikke minst fått bekreftet av de berørte partene. Enhver oppegående person vil riste stille på hodet.

* Foreldre er blitt anklaget for å være ”psykisk syke”.
(I den saken ble barnevernet senere dømt til å betale oppreisning).

* Foreldre er blitt anklaget for å gi barna sine ”for tykke” brødskiver.

* Gravide kvinner er blitt forhåndsdømt av barnevern ”eksperter” som ”uegnede” mødre.

* Både fedre og mødre er blitt utsatt for grove anklager om svært alvorlig kriminalitet av ulik art, men uten at etaten har kunnet bevise sine påstander overfor fylkesnemnder og domstoler.

* Barnevernet har framlagt selvkonstruerte rapporter for både fylkesnemnder og domstoler uten sannhetsgehalt.

* Barnevernansatt med styreplass i et vaktselskap, brukte selskapet til å overvåke en familie.

* Ren og systematisk forfølgelse fra barnevernets side, har medført at flere familier har ”flyktet” fra Norge med barna sine. De berørte har måttet gå fra både eiendom, eiendeler og arbeidsplasser.

Listen er atskillig lengre enn det vi her har presentert. Barnevernet har også foretatt seg oversendelser av personopplysninger om ikke-berørte personer – til fremmede lands myndigheter, og uten først å ha innhentet tillatelse fra dem det angikk. Sfm.no kjenner også til at norske myndigheter har kategorisk nektet for at noe sånt har forekommet, men senere har måttet medgi at så har skjedd. Dette ifølge en av vår kilder som selv er blitt rammet av en slik lovstridig handling.

Flere offentlige granskninger foretatt i moderne tid, som bl.a. omfattet det norske barnevernet på 1950 – 1980 tallet (Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger og Oslo), har avslørt en rekke alvorlige lovbrudd begått av barnevernet over lang tid. Det er skremmende at det samme skjer i dagens moderne norske samfunn: Og fortsatt med politisk og byråkratisk aksept. At Norge i visse kretser derfor omtales som et av Europas mest korrupte land, er slettens ikke så merkelig.