Fra Ellinors sylskarpe penn

Publisert 30.11.2018
Foto: Colourbox

Skal man le eller gråte?

Jeg antar at det siste er mer aktuelt. Det dette handler om er at man i NRK på nett nå ser at en barne-og ungdomspsykiater nå skal granskes av Helsetilsynet etter at det er funnet over 200000 overgrepsbilder og filmer som denne er gjenstand for. Som ikke det er det mest tragiske, så har denne også hatt oppdrag i barnevernssaker i hele Nord-Norge, men også på Sør-Helgeland. Denne «gesjeften» har denne holdt på med i over 20 år!! At ingen har reagert før om man har tvilt på tvilsom adferd er over min fatteevne! Sikkert flere sin også.

Hva skal man da si om frimurere som har på ulike områder tilgang til barn, slik som den nå tiltalte frimureren fra Tromsø som attpåtil har blitt tildelt Kongens fortjeneste-medalje, som han nå kan miste ? Jeg har lenge spekulert i om mennesker som ved hjelp av oppdrag for norsk barnevern har en lettere «tilgang til» barn man kan misbruke på flere områder enn en? Hvor er sikkerhetskontrollen med slike mennesker som skal ha tilgang til barn og unge så vel som disses familie om det er «påkrevd», om det i det hele tatt er det?

Hvor mange skal samfunnet ødelegge for at venner skal få noe å rette opp eller at det heter at man prøver? Den «prøvelsen» har jeg ingen tro virker, men bare for at noen kan tjene penger her også så skal noen nærmest tvinges til slik «prøving», kun for å få noe ned på / i et «dokument» som skal følge personen resten av ens liv? Slike mennesker burde selv blitt mentalundersøkt! Svært mange «slike» tror nok at et medlemskap her eller der med medfølgende «ring-merking» hjelper en mot alle «farer»?

Frimurere i politikken?

Dette kan det nok bli delte meninger om, men jeg for min del mener at dette ikke er nødvendig i kjølevannet av Ludvigsen-saken, og forbys. Det samme gjelder vårt rettsvesen i alle rettsinstanser. Først da får Norge et rettferdig system. mennesker som er tatt inn i «ringvirkninger» av denne art, høyt eller lavt, bør ikke inneha stillinger som kan gjøre store forskjeller alt etter hva sak handler om. Slike systemer får nok innvirkning på dømmekraften og ærligheten som bør være første bud for å ha slike stillinger i det offentlige.

At Ludvigsen har «tiende grad frimurer», bør være særdeles skjerpende for en eventuell straff dersom dette blir en realitet. Man har sett nok av hva disse ringbærerne gjør i sitt virke, fordeler eller ikke som andre ikke får ta del i. Det er vel dette som kan være en del av årsaken til at barn misbrukes på flere måter, og den offentlige siden godtar dette uten skrupler. Heller ikke at politikere gjør det de burde, så lenge en god del av dem er slike «ringbærere»?

De store går heller ikke fri

Endelig ser det ut for at også de store må bøte for ugjerninger de begår. Det hjelper ikke alltid å ha spesialring på fingeren. Det nytter nok ikke å «snurre på langfinger-ringen» i håp om at det hjelper en. Får håpe at den siste saken som nå er i farta får den straffen den fortjener. Det er på høy tid at også losje-folk som overgår seg får en på tygga. Ingen er så stor at en ikke kan gå i egen felle til slutt. Det får nå samfunnstoppen fra Høyre nå se på.

Er man sikker på at uskylden er så ren som han mener selv? Noen hotellopphold med «klienter», setter nok tankene i sving. Og når ofre forteller om sine opplevelser, så går det vel som det må gå forhåpentligvis, og at straff for gjerninger man ikke burde gjort får følger, enten det er den ene eller den andre uansett hvem det gjelder. Det hjelper ikke om det er en tidligere minister i en norsk regjering? Har noe skjedd så bør man stå for det uansett og ta den straffen man blir tildelt.

Ellinor Nerbø