Det norske folk fortjener bedre enn dette Jonas
onsdag 7. september 2022
«TV2 har satt samværssabotasje på dagsordenen»
fredag 9. september 2022
Show all

Etter at EU’s regelverk styrer jernbanepolitikken

Publisert 9.9.2022
Foto: Jan Hansen/sfm.no
Av Jørund Hassel.

I disse dager opplever Arbeiderpartiet-/ Senterpartiet-regjeringen en massiv kritikk for sin jernbanepolitikk, hvor partimedlemmer melder seg ut av partiet, eller truer med å gjøre det.

Bakgrunnen er at Jernbanedirektoratet – som er forpliktet til å følge EØS-avtalen – har gått i forhandlinger om dele togtrafikken på Østlandet i to. Direktoratet har invitert de statlige selskapene Vy (eid av Samferdselsdepartementet) til forhandlinger om jernbanepakke Østlandet 1, og Flytoget (eid av nærings- og fiskeridepartementet) om jernbanepakke Østlandet 2. I dag er det VY som trafikkerer mesteparten av togene på Østlandet.

Ap og Sp sa i valgkampen, og det er nedfelt i Hurdalsplattformen, at regjeringen vil stoppe konkurranseutsettingen på jernbanen, og hvor målet er færre jernbaneselskaper innenfor jernbanesektoren og med ønske om en slik utredning. Til tross for at regjeringskameratene Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti tapte stortingsvalget i 2021 – hastet Erna Solberg-regjeringen likevel å godkjenne at EUs jernbanepakke IV ble ført inn i EØS-avtalen – før de overlot makten til Ap-/ Sp-regjeringen. Vel vitende om at nevnte partier lovte sine velgere å reversere konkurranseutsettingen.

Med på kjøpet, fikk EUs jernbanepakke IV med seg jernbanereformen (stortingsvedtaket) fra 2015, fra Solberg-regjeringen og daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). Dermed ble all fremtidig jernbanepolitikk i Norge låst til EUs regelverk. I vedtaket fra 2015 lå det inne at jernbanetrafikken på Østlandet skulle konkurranseutsettes.

Det er med stor forundring at Ap og Sp ikke trakk lovnaden om å reversere konkurranseutsettingen av jernbanen, og likeså arbeidet med mål om færre jernbaneselskaper, etter at Solberg-regjeringen på uriktig grunnlag fikk EUs fjerde jernbanepakke hastevedtatt innført i EØS-avtalen i Stortinget. For nå har enhver regjering i ettertid lojalitetsplikt til å følge EUs regelverk så lenge EØS-avtalen, eventuelt fremtidig EU-medlemskap består. Nå må Norge videreføre Solberg-regjeringen jernbanepolitikk i samsvar med EU-retten.

Det at to statlige selskaper kan dele på konkurransen uten fri konkurranse (fri etableringsrett jf EØS-lovens art 31), er trolig hjemlet i EØS-lovens art 47 til 52. Det er slik at Norge har et marginalt handlingsrom til å påvirke sluttvedtaket før et EU-direktiv eller forordning er ført inn i EØS-avtalen. I etterkant er det i praksis låst – inntil EU eventuelt bestemmer noe annet – eller at hvert enkelt av de 27 EU-medlemslandene godkjenner at Norge får et avvik etter søknad. Sistnevnte er neppe realistisk.

Kritikken bør gå til Erna Solberg-regjeringen, og støttepartiet Fremskrittspartiet, som tross valgtapet la hindringer i veien for Arbeiderpartiet-/ Senterparti-regjeringen kunne stå ved sine valgløfter.

Jørund Hassel
Lillehammer

 

Annonse