Er det en opplagt menneskerett?

Publisert 16.3.2021
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Vi husker han som døde av lungekreft etter et langt liv som stor-røyker, og da han fikk kreft-diagnosen, anla han erstatningssak mot Tiedemanns Tobakksfabrikk. Han mente det var deres skyld at han hadde begynt å røyke, og at vanen truet ham på livet. Ser leserne logikk eller vanvidd i en slik anmeldelse? Var det en menneskerett å kreve erstatning for selvpåførte plager og sykdom? Var det ikke personens eget valg å begynne å røyke?

Det samme gjelder rusavhengige, narkomane og alkoholikere. Når deres eget valg medførte avhengighet, med påfølgende tap av jobb, ødelagte familier, elendige sosiale forhold osv., – er det en menneskerett å kreve erstatning for selv å ha havnet i en slik situasjon? Hvem skulle sagt «nei takk» da han/hun ble tilbudt den første jointen eller hasjpipen? Var man «redd» for å tape ansikt?

I vår tid vet ALLE hvilken elendighet rusmidler og tobakk fører med seg. Enhver er sin egen lykkes smed. Og – enhver er i verste fall også sin egen ulykkes smed. Det er feil å skylde på feil miljø, dårlige venner osv. Det er totalt og udiskutabelt ens eget ansvar å si «nei takk» eller «ja takk»! Når «ja takk» fører til at verden går i knas for en selv, kan ingen andre stilles til ansvar. Feilen begikk du selv! Samfunnet har et hjelpeapparat for dem som vil prøve å komme ut av elendigheten. Men erstatning for alt det vonde man har påført seg selv og andre, er ingen menneskerett! Det er en menneskerett å si JA eller NEI til en fristelse, men det valget en tar, er man personlig ansvarlig for!

Terje Haugom, samfunnsdebattant.