Molde. Publisert 9.12.2016
Av Ellinor Nerbø
Så ble vi ikke kvitt Krekar likevel
At man skulle sett at Anundsen vinket farvel til mulla Krekar ble bare med tanken. Selv ikke Brynjar Meling ville det, for da ble et inntektstap. Det mange lurer på er hva denne kroppen har av inntekter, om det er våre skattepenger som fyller lommene hans med penger og husrom og mat? Da FrP fikk makt så skulle dette visstnok være en enkel sak, men som ble temmelig tungt å svelge. Blir det nå en tur til Kyrkseterøra? Eller har FrP nå sett at denne fyren blir man ikke kvitt i det hele tatt? Årsaken denne gangen er nok Italias økonomiske situasjon er jeg redd.
Åtte døde roser
I Dagbladet + på nett den 4/12 ser man at denne avisens helgetillegg Magasinet, så har noen medarbeidere fulgt barnevernet på Ytre Helgeland i en stund på jobben. I denne tiden har barnevernet blitt tildelt åtte døde roser en gang i måneden fra en avsender (eller flere) som ikke man vet hvem er. Ikke vet man om man skal gråte eller le, men dette kan heller ikke få stå i dette Magasinet uimotsagt uansett hvor svaret kommer til hen. Jeg velger Samfunnsmagasinet for å få dette frem, all den tid at også Dagbladets journalister har anledningen til å lese Samfunnsmagasinet og selv ikke er interessert i å motta innlegg som kritiserer norsk barnevern.
Hva man har som hensikt skal være usagt, men det kan vel heller ikke være så fryktelig vanskelig å forstå all den tid man kanskje ble utsatt for unødig inngripen, hva vet jeg. Å vise sin sorg på denne måten er vel en indikasjon på at man mener at dette ble fryktelig vondt. Viser nå dette at norsk barnevern bør granskes eller blir det de som sendte de søte døde roser som får på pukkelen? Dette minner meg om faren som la et brev på en død barneverners grav hvor noe av teksten lød som følger: ”Nå har en barneverner sluttet å lyve». Sitat slutt.
Slike meldinger som dette vitner vel om stor frustrasjon som barnevernet er opplært til å teste ut på foreldre for å se foreldrenes frustrasjonstoleranse, slik det står godt beskrevet i Kari Killens lærebok «Sveket» et godt stykke ut i boken. Selv om dette kan virke noe støtende for mottakerne, så må jeg likevel bare si at jeg har en viss forståelse for den eller de som i dette er avsenderne, men hva med heller å sy en gul knapp i jakkekraven, som et symbol. Hvor mange som får gå med dette symbolet vil vel vises etter hvert, ikke bare Anundsen som har sin røde knapp i jakkeslaget – hvor mange fargesammensetninger får man se etter hvert når alle tar «sin fargeknapp» for sitt formål?
Grønne Trine, hør her
Det er prisverdig at man tenker «grønne tanker», men nå syns jeg at det blir vel mye «grønt». At man bør ta vare på kloden er nå en ting, men måten man kan gjøre dette på noe helt annet. Med fremleggelsen av/om enigheten om budsjettet gav ingen nota eller indikasjon det ble snakket om som omhandlet vanlige minstepensjonister. Det ble nevnt i media dem som er alene-minstepensjonister som får noen få lusne kroner pr.måned utregnet ut fra media-oppslaget i går da enigheten ble endelig.
Mange pensjonister som bor på landsbygda og som ikke har dagens «mote-biler» og som fremdeles må nøye seg med fossilbiler som du misliker sterkt (har jeg inntrykk av), og noen få grønne til, så blir dette med pensjonen et vanskeligere bilde å få opp. Da spør jeg om hvordan du tenker deg turismen hvor også de ny-pensjonerte som ønsker å se sitt eget land og feriere på steder som det da vil koste nesten skjorta for å besøke, hvordan skal de finne kronene for bilbruken sin når de knapt har til smør på brødskiva etter at dagens utgifter er betalt? Da ser det for meg ut til at du da heller mener at de skal sitte i «sitt lune hi», og ikke bidra til at norsk turisme skal blomstre.
Ser også for meg at de som har en båt i plast med påhenger skal få «vrakpant» eller annen panteordning for å kvitte seg med denne «farkosten» og heller ta årene fatt. Eller skal man tilbake til seil-tiden? Da anbefaler jeg at du en sommer drar til Hamarøyområdet og blir tildelt en eldre tre-pramme og et par årer og setter deg i denne båten og ror gjennom de malstrømmene som finnes der og ror når strømmen er på sitt sterkeste, (kan også da anbefale Saltstraumen), hvor langt tror du da hadde kommet, uten hjelp av en motor som går på bensin? »
Grønne feriefristelser» er sikkert ikke feil, men det vil bli vanskeligere å få til om noen ønsker å starte med slikt når folk flest vil ha mer «komfortable» ferier hvor man krever både boblebad, basseng, og en litt bedre drikke enn «bare vann»? Ikke er en «enkel liten camping-hytte og utedo», men helst et palass-lignende sak å leie? Folk flest vil i dag ikke belemre seg med den slags som det et utedo representerer, kanskje heller et innedo med gullkraner for håndvasken. Det hjelper ikke om noen har en noe labrere standard å kunne tilby, enten mot gratis bo-muligheter mot noe lettere sommerarbeid som motytelse, eller at man i tillegg lånte ut en liten fjorten fots båt for fritidsfiske for egen matauke som man kunne ta med seg hjem?? Hvem vil det i dagens Norge?? Svært få vil jeg tro.
Man bør vel heller innse at teknologien fortsatt går fremover, det gjelder bare å ha is i magen tenker jeg, for det årdnær sæ serru Trine. Men hva med å ta opp igjen teknologien omkring Hoover-Craft som kanskje kunne handle om mange fremkomstmidler? Dette ble utprøvd på hurtiggående båtrute mellom Molde og Ålesund på midten av sekstitallet, men da var det strandlinjen som ble noe ujevn for denne farkosten som gjorde at luftputen fikk skader og dette prosjektet ble kansellert. Men hva nå når teknologier har bedret seg betraktelig siden den gang? Nå har vi plastgress og andre plastprodukter som kan byttes og gjenvinnes, så hvorfor ikke tenke den tanken også, og prøve dette en gang til? Da brukes luften som fremdriftsmiddel og den er jo fullstendig gratis? Eller en kombinasjon av både luft og vann? Nå har man jo luft til luft varmepumper, så hvorfor ikke tenke dette videreført? På den tekniske arena er det vel fortsatt bare fantasien som setter grensene. Så se her dere ingeniører, bruk «spekulatorer», og klekk ut noen ideer og få frem prototyper på fremtidige produkter som skapertrangen kan bli til arbeidsplasser? Trine, du snakker om fremtidige arbeidsplasser, så her har du noe å tygge på og se om du får til denne «grønne nytenkningen» det bables om i korridorer her og der.
