Hvem er egentlig sensur-diktatoren for norske medier?

Publisert 28.8.2017

Av Wilfred Høsteland
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er en velkjent sak at norske medier – og da spesielt norsk presse – driver en utstrakt sensur-virksomhet. Dette benekter de hardnakket selv, men virkeligheten kan ikke benektes! Jeg har tidligere trukket frem noen typiske eksempler på norsk medie-sensur – temaer som er «fy» – hva man gjerne kan kalle hellige kyr. Disse er 1: Kritikk av homofile og deres usmakelige selvhevdelse bl.a. ved de skitne såkalte homo-paradene. Og 2: Kritikk av muslimene/islamistene og hva de står for ifølge Koranen. Og 3: Kritikk av Norges offisielle klart antisemittiske holdning til Israel og Jødene, og et klart forbud mot pro-Israelske innlegg i avisene. Og 4: Kritikk av Norges nærmest vanvittige sløsing med milliarder til såkalt «bistand» til det store utland – bl.a. til kultur i Øst-Europa. Og 5: Kritikk av norske myndigheters nærmest kriminelle handling mot eget folk ved å holde åpne grenser  for NAV-misbrukere og andre kriminelle elementer som følge av Schengen-samarbeidet og visse EU/EØS-avtaler. Og 6: Kritikk og protest-holdninger til at fundamentale norske funksjoner styres fra Brüssel. Og 7: Norske politikeres svik og likegyldighet mot landets egne pensjonister ved å rane dem for opptjente pensjonsrettigheter og i tillegg neglisjere dem ved årlige lønnsoppgjør.

Hva er konklusjonen? Der må nødvendigvis enten (eller både og!) eksistere et påbud/forbud fra høyeste politiske hold om hvilke temaer som skal dempes ned og/eller forbys i norske medier. Der foreligger trolig også en avtale mellom redaktørforeningen og journalistene om hvilke temaer som blokkeres som leserinnlegg. En slik avtale har utvilsomt et utspring fra politisk hold. Og til sist: Visse pressgrupperinger innen hver av de 7 nevnte områder kan ha «forhandlet» frem en forbudsavtale med mediene om hvordan de aktuelle temaene skal vinkles og følgelig hva som ikke godtas av meningsytringer. M.a.o. såkalte politisk ukorrekte meninger skal blokkeres!

Så vidt jeg vet eksisterer fortsatt paragrafen i Norges Grunnlov om ytringsfriheten. Da har også alle mediene en klar plikt til å respektere ytringsfriheten – selv om den tilsynelatende ofte kommer på kollisjonskurs med vakthavende på «desken» i avisenes redaksjoner og de retningslinjer redaktørene har pålagt dem. Det skal da heller ikke tas hensyn til om noen interessegrupperinger måtte føle seg tråkket på av andres meninger!  Leserinnlegg skal og vil alltid både irritere og glede/more. Det ligger i det frie ord og demokratiets natur. Grensen skal selvsagt gå ved grove fornærmelser mot navngitte personer – det som kommer under kategorien injurier.

Hvis dette innlegget ikke trykkes, bekrefter det selvsagt riktigheten av de oppsatte punkter og påstander. Hvis det trykkes, øynes der enda et lite håp om at ytringsfriheten i Norge enda kan reddes! Men det forutsettes at norske mediefolk tar skjeen i en annen hånd – NÅ!