Del 6: Nord Norge sett fra Viken

Publisert 26.3.2021
Foto: Sfm.no
Av Ole Texmo

Det er valgår i år. Samferdsel som sysselsetting i harde tider. Sentrum og periferi. Nord Norge banen for ever. Minoritetsvern og andre misforståelser. Altasaken revisited: «Reinen vårres kanke ete kilowatt». Individ vs gruppehensyn. Miljøsak über alles. Lov og rett. Respekt. Feilgrep eller overgrep eller begge deler eller ingen av delene? Perspektif und Patzerspitzgefühl.

I forlengelsen av forrige seriedel: Vi slipper ikke Nasjonal Transportplan (NTP) med en gang. Artiklene blir til mens de skrives. Helt og delvis. For noen stortingsvalg siden foreslo Senterpartiet å forlenge Nordlandsbanen fra Fauske til Tromsø som valgkampsak. Forslaget i seg selv var ikke nytt. SP hadde funnet seg en distriktpolitisk vinklet sak de kunne fremme. Ingen andre partier støttet saken, valgkamptemaet fikk heller ingen oppmerksomhet. I 2021 har bildet endret seg. Senterpartiet er nå ett av Norges største partier, men det er ikke først og fremst SP som fremmer forslaget om forlengelse av Nordlandsbanen. Alle partier konkurrerer om distriktenes gunst. Som om de virkelig brydde seg om annet enn det som skjer sentralt i Oslo og Viken. Men det er valgår i år.

Skal man dømme av oppmerksomheten fra partiene kan det virke som det kun er et tidsspørsmål før man setter i gang gjennom fjord og fjell i Sørfold, Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Gratangen og hva kommunene nå heter. Fjord og fjell er det nok av. Og rein. Samene på Saltfjellet lever allerede bra av erstatninger fra NSB for ihjelkjørt rein på Nordlandsbanen. Vil noen hevde. Men arbeidsplasser trenger vi vel? NTP prioriterer vei foran tog ser det ut til. Her skal det kjøres miljøvennlig. Samferdselsminister Hareide fra KrF låter overbevisende. En troens mann Knut Arild.

Tenk deg følgende overskrift kjære leser (jeg sier ikke at det er mine tanker, men ideen er besnærende): Senterpartiet tar miljøprofil på alvor: Vil slakte ned store deler av reinbestanden i Nord-Norge. Samer skal fortsatt få kjøre dieseldrevne snøscootere men overbeite og svart økonomi ødelegger økologien i stort og reindriftsnæringen i smått. Svart økonomi skaper uoversiktlighet og kriminelle tilstander, og binder opp dårlige vibber på begge sider av loven. Overbeite er en økologisk katastrofe for flere. Det har vi visst lenge. Av det langstrakte Norges tabuer som har fått leve i fred for mediaeksponering er reindriftsnæringens egenforvaltning av ressursene en virkelig hit.

Da Høyesterett sa sitt for noen år siden, ble det selvsagt ropt opp om rasisme og overgrep mot minoriteter. Ikke alt HR driver med er nødvendigvis galt. Referansen til avgjørelsen er HR-2017-2428-A, lett tilgjengelig på Lovdata. Siida er reindriftssamenes egen organisering av muligheter for å begrense nedbeiting og behov for nedslaktning. Her stiller vi spørsmålet til SP: tar dere sjansen på en virkelig test på demokratisk opplysning på miljøområdet? Et dieselfritt Finnmarksvidda er uansett en illusjon. Men reinen vårres?! Reinlav er en ressurs det tar ca. 25 år å fornye. Demografisk sett tiden for en menneskegenerasjon. Samene frykter for rekruttering til næringen. Men er det en individuell menneskerett for en same å drive med rein? Miljøhensyn krever andre begrunnelser, eller har Høyesterett misforstått? Hvor er retts-sosiologene når vi trenger dem?

Nord Norge består ikke bare av samer. Vi har fisk og to universiteter med kvinne og minoritetsprofil som sysselsettingstiltak. Det bor forøvrig flere samer i Viken enn Nordpå. Imens står våre nye landsmenn og kvinner på grensen og venter på å få arbeide. Jeg som skriver dette har blitt kalt rasist, kvinnehater og selvsagt høyrepopulist. I all ydmykhet og beskjedenhet (kledelig nordnorsk sådann) er jeg ingen av delene. Det er utfra respekt jeg kritiserer systembetingelser. Vil man hegne om folks (selv)respekt må den enkelte vurderes som individ, ikke bare som tilhørende en gruppe hvis medlemskap hjemler retten til å dra diskrimeringskortet når det måtte passe seg. Forholdet mellom individuelle og gruppehensyn kan dog som i HR-saken være ulikt begrunnet.

Dessuten er jeg gammel raddis og Alta-demonstrant fra 1979 og mener fremdeles at utbyggingen av Altaelva var et gedigent feilgrep. Daværende statsminister og verdens miljøminister Gro Harlem Brundtland sa i 1992 at Alta-utbyggingen var overflødig «men det vet vi først nå» <sic>. Det visste vi allerede i 1979 da utvunnet kraft sendt sørover gjennom samkjøringsnettet via Sverige ikke ville bli regningssvarende. Rett og slett. Utfra prognoser presentert med etterprøvbart regnestykke selv NVE måtte medgi. Det sa vi i 1979, men Arbeiderpartiet og Høyre ville bygge ut. Stortingspresident Guttorm Hansen leide helikopter og fløy en halvtime over vidda, talte rein og uttalte med tyngde at Alta-utbyggingen ville kun berøre ca 8-10 rein. Verken mer eller mindre. Justisminister Andreas Cappelen kalte oss terrorister selv om de fleste av oss var pasifister. Langhårete riktignok og med et dels moteriktig uflidd ytre. Provoserende i seg selv. Men etter Altasaken er det noe som skurrer når Sametinget pr 2021 knapt har saker til behandling og minoritetsvernet så sterkt at øko-politiske synspunkter oppfattes som rasistiske. Alta-saken var min dannelsesreise, rett etter artium i 1979. Protestaksjonene tok ulike former. Da jeg senere samme år entret de mer sofistikerte motkulturene i hovedstaden ante jeg lite eller ingenting om hvordan demokrati, lov og rett ble dannet.

Det er med beklagelse at jeg registrerer at det Nord Norge jeg flyttet fra ikke evner å forvalte sine ressurser og genuine motstandskraft mot all reformiver og fordumming som kommer sørfra. Noe etableringen av de to universitetene er tragiske eksempler på. Med mer teori og mindre evne til nøkternhet som grunnlag for fysisk arbeid for føda. Ikke minst i primærnæringan. Befolkningen er om ikke bokstavelig så iallfall synkende. Bassængan e tom førr vainn. Men hoteller skal man ha, 16 etasjer med luksussuite for AP nestleder Bjørnar Skjæran og hans fyllefanter som kan avreagere straffritt under coronaen. Forholdet henlagt etter «uklarhetsprinsippet» ifølge jourhavende jurist da lokale vedtekter kan gå foran nasjonale begrensninger i forsamlingsfrihet. I Bodø. Min hjemby.

Tilbake til NTP. Vei og tog utbygging som sysselsetting i krisetider er ikke nødvendigvis bare galt. Vei er vei, bane er bane. Uansett hvor mange det bor i berørt område. Men hvilke konsekvenser får utbyggingsplanene for alternative samferdselsårer mht transport av gods og person? Man krangler allerede om ny flyplasslokalisering (Mo eller Sandnessjøen). I et valgår er  Nord-Norgebane ikke verre enn andre saker. Når folk verken kan eller vil jobbe er Borgerlønn ingen dum ide. Borgerlønn var i sin tid det sperregrensetruede Venstres flaggsak. Til ingen, etter at apekatten Abid Raja tok over showet, gadd høre på dem lenger. Partiet Venstre kvalifiserer muligens til minoritetsvern. Sammen med KrF og Miljøpartiet de Grønne. Sistnevnte en urban misforståelse i seg selv.

Mens jeg er i godt humør, en historie fra ca 1980 på det allerede den gang fremvoksende Akademias bekostning. Med et lite forbehold for at anekdoten kan inneholde kildefeil. Scenariet er et seminar med Sosiologiprofessor og Maktutreder Gudmund Hernes i hovedrollen, stedet er nye Saltstraumen Gjestegård med flotte fasiliteter. Forsamlingen broget som det heter, de lokta fesk og aina proletært. Tema forholdet mellom sentrum og periferi, det nye sosiologisk-akademiske mantraet som kunne forklare omtrent hva som helst, hvor som helst, og kanskje hvem som helst. Kanskje. Hernes, vår prügelknabe, stolte ikke helt på nordlendingenes intellektuelle evner og demonstrerte den avanserte modellen med bildet av en passer: «Hvis man setter passerspissen i Oslo og slår en sirkel som berører Saltstraumen er Oslo sentrum og Saltstraumen periferi».

Den satt vel? Bedre anskuelsesundervisning skal man lete etter: Hvordan skulle vi ha klart oss uten sosiologer? Responsen var dog ikke helt himmelropende. Hernes som neppe kan mistenkes for å være av de mest sensitive kunne ikke unngå registrere en viss skepsis blant feskeran. Da kom det fra bakerste rad en replikk avlevert med Rorbua-touche: «Mæn ka om du tar passeaspessen å sætt i Sailtstraumen. Da bli væl Oslo periferi».