Annonse
Del 1: Vi som har samfunnskritiske jobber - Samfunnsmagasinet
Klimahysteriet må stoppes
fredag 5. februar 2021
Fra Ellinors sylskarpe penn
mandag 8. februar 2021
Show all

Del 1: Vi som har samfunnskritiske jobber

Publisert 5.1.2021
Foto: Sfm.no
Av Ole Texmo

Seriestart. Nyhetsbildet og Corona. 5 temaer: Media, Velferd og helse, Infrastruktur og Samferdsel, Beskyttelse, lov og orden, Valgåret 2021. Politikk og advokatmat. (exit Trump). Spissede problemstillinger. Rettsliggjøring – når et allerede overbelastet rettsapparat skal rydde opp. Våre nye landsmenn og kvinner. Barna og neste generasjon. De som skal rydde opp og levere videre.

Herved innleder vi en ny artikkelserie i 10 deler med tittel «Norge – verdens beste land ?». Spørsmålstegnet er viktig, av to grunner. Minst. Er virkelig Norge så bra som våre myndigheter og systemservile medier vil ha oss til tro? Og på den annen side: Er landet vårt så ille som en del av oss kritikere stundom fremstiller det? For hvem er Norge bra og for hvem er landet mindre bra, for ikke å si dårlig? Og på hvilke måter og umåter. For eksempel: matcher digitaliseringsreformene eldrebølgen? 13 % av Norges voksne befolkning er ikke på nett. I ikke overført betydning.

Hva er sammenlignbart? Innad og utad. Både for hvordan ulike samfunnstilstander beskrives og vurderes, f.eks når det gjelder ressurser, befolkningstetthet og annet mer og mindre corona-relevant. Og for den standard for demokrati det kan være hensiktsmessig å sette opp, noe vi skal forsøke å gjøre underveis. For balansens skyld kan det tenkes at vi tar med noen gla-saker som at en beboer ved Bærum sykehjem pr 28.1. viste seg å ikke ha dødd av corona. Vi skal forsøke å ikke overdrive. Vi som har samfunnskritiske jobber.

Nyhetsbilde kan være så mangt, det kommer an på ståsted og vinkel, lys og mørke, hvor man søker, hva man frivillig oppsøker både av etablerte medier og de såkalt alternative, ofte fremstilt av de etablerte som upålitelige preget av «fake news» og paranoide konspirasjonsteoretikere. Eller for den del hva man mer og mindre ufrivillig blir overøst av, vesentlig fra de etablerte, ikke sjeldent systemvennlige mediene. Klima kan være så mangt. Samfunns- og eller debattklima kan være temmelig lummert selv om gradestokken viser minus 10. Hvordan vil muterte corona-virus trives mon tro?

I denne serien på 10 deler har jeg inndelt temaer i 5 bolker, hvorav allerede introduserte Media er en. I foreløpig uprioritert rekkefølge vil i tillegg problematiseres følgende temaer: Velferdssamfunnet; Infrastruktur og Samferdsel; Beskyttelse, lov og orden, og som det femte tema: Politikk. I utgangspunktet har jeg tenkt at hver bolk får to artikler hver, men at både overgripende tematisering og ikke minst at vi befinner oss i et valgår, kan bety at politikken får mer plass. (Der holdt jeg på skrive mer plass enn den fortjener, men tok meg i det §;-).

For ordens skyld nevner jeg at det redaksjonelt sett ikke vil være vanntette skiller mellom deler og bolker. Nettopp fordi noe av ideen med inndelingen i de 5 hovedtemaene er å se mulige sammenhenger og hva man med et fint uttrykk kan kalle overlappende diskurser, for ikke å nevne «totalkontekst». Fint ska det ver som hu sa kjæringå: Ett tema jeg har tenkt å ta opp, kanskje i forbindelse med arbeidsinnvandring og nye klasseskiller i verdens beste land, er den enorme overproduksjonen av akademikere og folk med høyere utdanning man ikke kan omskolere sånn uten videre for å sende til Lofoten og Vesterålen under skreifisket. Med eller uten NAV-krav eller corona-smittetrussel som argument for å holde polakker og litauere unna arbeidsmarkedet. Det er nok å ta fatt i. Sa jeg NAV? Vi er ikke ferdige med NAV-skandalene.

At vi befinner oss i en spesiell tid, kalt corona-tiden, er nesten overflødig å nevne, men like fullt interessant for hva man prioriterer å være opptatt av. Hvilke konsekvenser av nedstengning av samfunnet blir politiske i et valgår? Hvordan brukes og misbrukes unntakstilstanden? Ikke bare politisk men kanskje også juridisk-rettslig, for beredskap og bevegelsesfrihet, infrastruktur og kommunikasjon, helse og utdanningssituasjonen for neste generasjoner. Er Norge verdens beste land også under Corona? Da forholder vi oss ikke utelukkende til antall smittede, coronarelaterte dødsfall mv. Ett tema vi ikke usannsynlig vil problematisere er arbeidsinnvandring før og nå og i fremtiden. Med og uten smittefare. Er Norge Verdens beste land for våre nye landsmenn og kvinner? Potensielt og reelt. Før, under og etter Corona.

Om ikke altfor lenge vil det fyres løs med søksmål mot Staten for uheldige konsekvenser av nedstengningen. Hytteeiere er igang med sak om karanteneplikt. Rettssaken startet 28.1.21. Regjeringen har nok begynt å gardere seg mot dette og hiint. Med Monica Meland som justisminister. Imens protesterer advokatforeningen. For syns skyld? Er det noen yrkesgruppe som kan se lyst på fremtiden er det vel nettopp disse tragedieparasittene. Uten at vi nødvendigvis mener at deres advarsel mot hjemmel for portforbud er feil. Vi som har samfunnskritiske jobber blir neppe arbeidsledige når det skal ryddes opp – spøk til side.

Donald Trump er nå historie. Norske advokater og mediatoppjurister akker og ojer seg over at slik kan det gå når USA for første og eneste gang i historien ikke blir ledet av en jurist. Men det er vel ingen annen president som har gitt advokatstanden mer å gjøre, så hva klager de over? Konspirasjonsteoriekspertene kan få mindre å gjøre, men det kan vi leve med. Fake News og ekkokammer-journalistikk forsvinner imidlertid ikke med Donald Trumps avgang. Vi kommer til få stadige gjentatte påminnelser om riksrettssaken hvor det repeteres til det kjedsommelige at det er første gang en amerikansk president blir tiltalt to ganger. Minst to ganger pr dag, gjerne med referanse til hva andre MSM sier før ørtende gang. Minst.

Jeg er ikke nødvendigvis Trump-tilhenger men synes nok dette har gått for langt. Når rikspsykolog Pål Grøndahl i flere medieoppslag (særlig NRK 21.1.21) får fjerndiagnostisere Trump som narsissist, kan man stille spørsmål ved både yrkesetikken og om selve diagnosen er noen nyhet. Misforstå meg rett. Er Trump den eneste politikeren i (Amerikansk) politisk historie som bygger sin status og sitt selvbilde på eksponering i en viss målestokk. Og hva med rikspsykolog Grøndahls eget eksponeringsbehov? Da to journaliststudenter pr 1984 fant at «rikssynsere» var et interessant fenomen man kunne skrive oppgave om, var et av studieojektene barnepsykolog Magne Raundalen.

Jeg er glad jeg er normal, og det skal dere også være (glad for (at jeg er (glad for)))). Rikspsykolog Magne Raundalen som vel egentlig gikk ut på dato for minst en generasjon siden, mener norske barn er verdens mest modne og selvstendige. Om det er pga høy psykologtetthet skal være usagt foreløpig, men problemstillinger berørt i forrige serie i Samfunnsmagasinet om Ansvar høst 2021 har aldri blitt gjenstand for psykologfaglige studier. Det vi utsetter barna for i disse tider kan vise seg å være meget alvorlig. Skjebnesvangert. På mange vis. Hvordan de årskullene som p.t. er mest berørt av nedstengningen vil bli preget for fremtiden vet vi ikke.

Om vi om la oss si 5-10-20 år vet noe som helst som kan kalles viten, avhenger av om den etablerte infrastruktur for etterrettelig og målbar kunnskap vi må forutsettes (?) å ha pr idag fungerer. Psykologifaget er ubrukelig med sine kliniske selvforsikringer, det samme kan dessverre også sies om juss og journalistikk. Men hva med historiefaget? Og medisinen? Eller pedagogikken? Vi får se. I denne serien vil jeg ikke usannsynlig ta for meg ulike reformer slik de ble formulert, markedsført og tvunget gjennom i sin tid. Skolereformer f.eks. Hva vet man en generasjon etter at 6-års-reformen (R97) ble innført? I hvilken grad ble motforestillinger hørt? Lærte barna å lese og skrive?

Ole Texmo