Coronakrisen sett i lys av psykopatisk relasjon og maktstrukturer i samfunnet

Publisert 29.6.2020
Foto: Colourbox

En måte å forstå corona- angrepet på, og det som nå skjer i etterkant i Norge, USA og mange andre land i verden, er å sammenligne det som skjer i en psykopatisk relasjon med det som skjer mellom folket og makten satt i system. Bakgrunnen for denne teksten er at jeg har registrert disse mekanismene i møte med systemet og makten.

Da landet ble stengt ned av myndighetene som et tiltak mot viruset, fikk flesteparten av folket frykt og panikk. De fleste handlet mat og annet i mengder og adlød alle regler som kom fra myndighetene. Hva har coronaen med psykopati å gjøre? Frykt er en sentral fellesfaktor.

Først litt om psykopati:

I diagnosesystemet heter det antisosial personlighet. Psykopati i dagligtale omfatter gjerne ulike former for narsissisme , sosiopati m.m. I denne teksten brukes begrepet psykopati i en veldig vid form for enkelthetens skyld.

Å snakke om psykopati er tabu. Dette i seg selv er interessant, hvorfor er det slik? Kunnskapen om psykopatiske mekanismer er veldig lav hos omtrent alle offentlige instanser, samt i samfunnet generelt. Hva kan årsaken være til det?

Hvorfor trekker jeg frem psykopati for å forstå hva som skjer i samfunnet nå?

Vi vet gjennom forskning at mange ledere har psykopatiske trekk, og bare omtrent 1 % av befolkningen kvalifiserer til en ren antisosial personlighetsforstyrrelse. Det er også vanlig å snakke om 1 prosenten som styrer verden gjennom makt og eiendom. Kan det være en sammenheng?

Kan det være at vår egen tendens/trekk av psykopati blir trigget og forsterket når vi blir ledet av personer med dette trekket? Kan vi se hvordan mikrostrukturer fører til makrostrukturer, og omvendt?

Kan dette – at vi ledes av psykopatiske maktstrukturer- være årsaken til at samfunnsutviklingen preges av mer og mer destruktivitet, totalitære tiltak, kriger, konkurranser og egoisme?

Hvordan kan vi se mekanismene utfolde seg på mikro og makro nivå?

Først vil jeg belyse fasene i forløpet i et mikro-makro perspektiv. Deretter tar jeg for meg flere mekanismer som er virksomme i et forhold, parforhold eller en relasjon mellom ansatt og leder (mikro), og som er tilstede i samfunnet, mellom folket og makten (makro). Makten er her vidt forstått: media, private næringer og aktører og politiske maktstrukturer.

Fase 1. Innledende bekymringsfri og gledelig fase:

Mikro: Å være i relasjonen er oppløftende og gledelig, beundring, fasinasjon og kanskje eufori. Livet er herlig! Kanskje dyre middager, forfremmelse på jobben eller bonuser.

Makro: Vi er heldige, de heldigste i hele verden. Velferdsstaten, penger og velstand, gode tider og muligheter, materiell overflod for de fleste.

Fase 2. » Det skurrer»-perioden og noen såre punkt blir truffet:

Mikro: Lederen/partner opptrer ikke helt logisk, og han gjør noen bommerter, du får en støkk, begynner å tvile og bli usikker, men koster og feier over det; det er nok bare meg som tenker slik.

Makro: Velferdsstaten slår sprekker, det er ikke alle som får sine rettigheter oppfylt, rettsvesenet skurrer, flere beslutninger som går i destruktiv retning, men det går sikkert greit, det er ikke så ille likevel, vi har det så godt i Norge. Se på andre land- de har det verre.

Fase 3. Fanget i nettet/hypnotisert/sitter i saksa- og får overtaket:

Mikro: Partner/leder gjør en handling som får deg til å bli så redd og full av frykt, og gjør at du ikke vet om eller klarer å se en annen vei/virkelighet enn å være med personen. Vedkommende treffer det såreste punktet du har. BOM- rett i magen og hjertet samtidig. Hvis du er tro mot personen, så vil hun beskytte deg og sørge for at livet blir bra, igjen. Alt det andre mennesker i din nærhet sier, har ikke relevans/betydning; det er som du har mistet deg selv.

Makro: Samfunnet utsettes for en så sterk hendelse ( eks. virus) og treffer folkets mest såreste punkt- du kan DØ! Det finnes ingen kur. Barna dine, familien din- alle kan de kveles og DØ. Samfunnet går inn i en alarmfase, full adrenalinpumping gjør at få tenker klart og logisk. Hvis folket gjør som makten sier, så går det bra. « Det blir bra» Da blir folket trygge, men fanget i en «svøpe». Makten har fått grepet på folket, og kan gjøre ganske mange grep før folket enten blir syke eller våkner.

Fase 4. Hovedfasen med utstrakt programmering/manipulasjon:

Mikro/makro: Hersking og manipulasjon fortsetter, og folk gjør det de skal uten større inngripen fra makten. Andre kan se at du ikke vasker hendene; og ingen vil være svikere. Som partner tar du hensyn; du trigger ikke det du vet blir trigget. Det blir den nye normalen. Gradvis nye normaler erstatter andre og grenser flyttes for hva som er akseptabelt. Folk mister meningen med livet, depresjoner, avmakt, det nytter ikke, aggresjon mot andre, mye og mange følelser i alle retninger, belastende og drenerende.

Dette skjer samtidig som personen/makten sørger for å dryppe noen lysglimt og skape det koselig, slik at vi henger med, eks. en hyggelig aften med god middag og god stemning, eller statsministeren som danset Tik Tok under nedstengningen.

Fase 5 . Å komme ut av nettet/hypnosen:

Mikro: Innser hvilke mekanismer som blir brukt, kommer seg bort fra relasjonen, ser ting litt klarere, kanskje leser noe som gir en aha-opplevelser, klarer å høre andres syn på hva som egentlig skjer i relasjonen og hvordan andre opplever det. Ser hvordan leder/partner får deg til å gjøre eller føle på en bestemt måte og spesielt styrt av frykten for konsekvenser eller represalier.

Makro: folket får så mange vonde opplevelser på at noe er galt, de ser at det stemmer ikke, avslører paradokser og begynner å stå opp for seg selv og folket ( eks. Motvind organisasjonen). De ser hvilke løyner, manipulasjoner og herske teknikker myndighetene bruker.

Eksempler på mekanismer eller teknikker som blir anvendt i ulik grad i fasene.

Forvrenge budskapene, uforutsigbarhet og forvirring:

Mikro: nei, det har jeg ikke sagt, nei- du har hørt feil, nei- det var ikke slik- er du helt vel bevart, eller? Tviler på hva som er sant og ikke, blir forvirret. Planer blir brutte, plutselige endringer- uforutsigbart og utrygt- konstant beredskap- hva bli neste drama/utspill?

Makro: Lockdown vs demonstrasjon- hva mener makten egentlig? Grunnloven går plutselig foran smittevern. Regjeringen fremmer sine fantastiske Bærekraftsmål om Lykke og Velstand, men beslutter nedskjæringer på alle samfunnsområder- unntatt penger ut av landet. Beslutter den ene innstrammingen (lover) etter den andre, hva blir den neste?

Lyve:

Mikro: Partner sier en ting og gjør en annen, har mange unnskyldninger og forklaringer, lyver direkte, ofte uten grunn og helt åpent. Arbeidstaker bare godtar at slik er det , til slutt. Vet ikke hva som er sant.

Makro: Politikere lover , men bryter gang på gang. Folket godtar det- det er bare slik det er- normalen liksom, og stiller ikke spørsmål ved det. Lyver også ved å snakke rundt et spørsmål eller utelate å svare , eller utelater info.

Svertekampanjer:

Mikro: Sverter sier mye stygt om partneren til andre folk, degraderer og latterliggjør kjæresten overfor andre, selv når vedkommende er tilstede. Fremstiller vedkommende som gal og utilregnelig.

Makro: Omtaler andre land som diktaturer, og er selv det beste landet. Hevder at 40 % av befolkningen i USA er dumme og latterlige og ikke vet sitt eget beste. Makten driver omfattende splitt og hersk og setter grupper i eget land opp mot hverandre, eks de som demonstrerer og de som følger smittelovene. Maktstrukturene omtaler grupper som ønsker å bevare naturen i arrogante og mindreverdige beskrivelser, som ikke forstår sitt eget beste.

Det de selv gjør- sier de at andre gjør:

Mikro: Partner beskylder den andre for å lyve, bedra og spre løgner, men er den som gjør det selv. Ganske uvirkelig og energitappende.

Makro: Norske medier beskylder andre land for å ikke ivareta demokratiske rettigheter, eks rasisme og politivold i USA, samtidig som landet selv overkjører demokratiske prosesser, eks Hamrasøya.

Spille på følelser og sårbare punkter:

Mikro: Finner og trykker på de sårbare punktene til partner/arbeidstaker, eks. leder «stikker» deg fordi du bruker for lang tid på å forberede et foredrag på jobben, eller at du ikke yter nok til familien. Skammen over denne egenskapen gjør at en ikke tør å si det som det er til andre i familien/jobben.

Makro: For å få folket til å gjøre det makten ønsker, anvendes begreper som spiller på følelser og historie: eks «dugnad», alle skal bli med, ikke svikte oss nå, ta hensyn til «de sårbare barna», de syke og de eldre, spiller på dårlig samvittighet, skam og skyldfølelse, -dere vil vel ikke dø? – dere vil da ikke smitte andre? da gjør folket som makten sier. Til motstandere mot Vindkraftverk sier makten: -vil dere at strømmen skal bli dyrere? Vil dere ikke ha «ren» energi? Aksjonistene tyr til ulovligheter- noe som ikke er en del av deres strategi.

Sier noe bra, men gjør motsatt :

Mikro: Partner sier: Jeg skal ta vare på deg, du er viktig. Partner gjør: manipulerer slik at en gradvis blir utmattet og syk.

Makro: Makten sier: Menneskerettigheter er det viktigste. Makten gjør: Bryter menneskerettigheter. Bærekraft og klima er viktig, men bygger ned mennesket og raserer naturen.

Nærer seg på konflikter og drama:

Mikro: Partner/leder får den andre til å tvile, bli usikker, føle frykt og mindreverd. Følelseskaoset gir makt, kontroll og næring til manipulatoren.

Makro: Rasisme og grupper settes opp mot hverandre. For eksempek settes ulike sykdommer og deres rettigheter mot hverandre, eller for og imot bompenger . Det at folket kjemper og kaller hverandre idioter innad, frigjør mer krefter og kontroll til makten. Maktstrukturene slipper å følge opp reglene selv: «Naboen» ser barn leke mindre enn en meter fra hverandre skriver et kvast innlegg- hvor er foreldrene? De burde skamme seg.

«Offeret» avviser andres meninger/synspunkt.

Mikro: Personen avviser alle andres stemmer og meninger om at denne lederen/kjæresten ikke har gode hensikter.

Makro: Folket tror ikke at de blir ledet av maktstrukturer som vil de vondt, og avviser alle andre teorier som konspirasjon.

Hvordan og hva skjer ved avsløring og oppvåkning?

Mikro: Venner og familie blir sjokkerte over at det var den gode som egentlig var den «onde». Andre vil oppleve det som umulig å ta innover seg, fordi han/hun var så sjarmerende, veltalende og sympatisk. Kognitiv dissonans kan oppstå og /eller et følelseskaos; sinne, fortvilelse, sorg og svik.

Makro:

Folket ser hva som egentlig har skjedd og skjer, og tar oppgjør. Eks. Organisasjonen Motvind avslører korrupte private selskaper i samarbeid med makten i vårt land. Norge har blitt dømt utallige ganger i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg p.g.a. brudd på menneskerettigheter. Arne Viste , Plog AS, ble dømt for å ha gitt jobb til asylsøkere. Nå skal de bringe saken inn til Strasbourg. Norge har brutt Grunnlovens paragraf 110.

Hvem er de «onde» i vårt land? Det vil vise deg etterhvert. Folket blir overrasket og sjokkerte. Vi kan ikke tro at slikt kunne skje; Norge er et Demokrati. Folket blir sinte, rasende, triste, sorg, avmakt, stort svik, forledelse, blitt lurte, hvorfor forstod jeg ikke dette før? Hvorfor har jeg gått med på dette?

I USA: Obama må i retten for forræderi , Hillary Clinton må møte personlig i retten i september 2020 for å avlegge ed og for å forklare hvorfor hun har slettet 31000 eposter tilbake i tid. WHO blir avslørt for å ha holdt tilbake informasjon.

Hva gjør vi? Hvordan komme seg ut av de psykopatiske maktstrukturene ?

Gjelder både mikro og makro, og trinnene flyter over hverandre. Den gjøres flere ganger, etterhvert som nye innsikter og hendelser erkjennes. Dette er en prosess som går over tid, er kompleks og trenger modning.

a, Undersøke, se, forstå og erkjenne strukturene mentalt. Både det som har skjedd og skjer nå.

b, Anerkjenne og bearbeide inntrykk og følelser som dette gir.

Si Nei- dette blir jeg/vi ikke med på. Dette gir jeg/vi ikke samtykke til. Gå ut av edderkoppnettet. Gjenfinne grensene. Undersøke innover hvilke verdier som er viktige. Leve ut fra dette. Ta ansvar. Sørge for at vår suverenitet blir holdt intakt. Gå sammen med andre, delta i organisasjoner eller bevegelser.

For å ikke være bitre på oss selv, personen eller myndighetene, og heller være frie, ha god helse og livskvalitet, så kan det være viktig å tilgi. Å tilgi seg selv, som var med på dette, tilgi makten- hvis det er en mulighet. Vi er alle mennesker. Viktigst og mest av alt : tilgi seg selv, for ens egen del.

Å forstå hvordan vi blir ledet og styrt, gir bevissthet , innsikt og makt til å påvirke hvilket samfunn vi ønsker å leve i. Hvilke verdier ønsker vi å lede ut fra? Hvordan og hvem skal se til at verdiene får et autentisk praktisk uttrykk?

Lisa Mc Nelly