Når domstoler og administrasjon ikke vet?
mandag 2. mai 2022
Støtte til produksjon av dokumentaren: Motstandskampen i Trøndelag under krigen
fredag 6. mai 2022
Show all

Åpent brev til Statsforvalteren i Oslo og Viken

Publisert 3.5.2022
Illustrasjonsfoto: Colourbox

(klagers navn)                                                                                         X-by den 03.05.2022
adresse)
(postadresse)

Statsforvalteren i Oslo og Viken
Helseavdelingen, Postboks 325
1502 Moss

Deres ref 2020/35092

Åpent brev til Statsforvalteren i Oslo og Viken           

Innledning
Det vises til klagesak 2020/35092, Tilsynssak rettet mot psykolog Bjørn Roald Larsen (heretter BRL), klagesakens dokumenter, og senest kopi av svar fra Statsforvalteren i Oslo og Viken (heretter SFOV) av 18.02.2022 om «Avslutning av tilsynssak» til BRL.

Klagers motiv for å skrive dette åpne brevet som vil bli publisert, anonymisert for klager og parter i bakenforliggende foreldretvist, er at klager ikke kan godta den «begrunnelse» SFOV har gitt for å ikke behandle sentrale og vesentlige klagepunkter. Med den konsekvens at innklagede psykolog BRL går fri og et tvilsomt sakkyndigoppdrag dermed blir hvitvasket.

I brev av 18.02.2022 fra SFOV vises det gjennomgående til en «meklingsrolle» som om innklagede psykolog BRL var seg bevisst og fulgte opp en slik «rolle». Dette grunnleggende feilpremiss gjentar SFOV også i sin konklusjon avslutningsvis. BRL forsøkte aldri noen som helst tilnærming i form av mekling eller forhandling mellom partene. Han snakket kun kort med klager, og da for å gi beskjeder om hva som var bestemt. Uten klagers mulighet til innflytelse, verken på kommunikasjonen eller konkret utforming av samværsvilkår for den del.

Hvordan skal en klient kunne si fra?
Klagers mulighet til innflytelse overfor den sakkyndige og hans befalinger var heller ikke til stede i den rettslige kontekst som foregår i muntlige forhandlinger. SFOVs måte å hvitvaske et tvilsomt sakkyndigarbeide på, kan oppfattes som uttrykk for ukritisk systemtro uten respekt for reaksjoner og tilbakemeldinger fra klientsamfunnet.

Å kunne si fra i retten, noe klager i realiteten og i praksis var avskåret fra, er en illusjon om en kontradiksjonsmulighet SFOV under enhver omstendighet ikke kan legge til grunn som et premiss for sin saksbehandling etter Helsepersonelloven og Helsestilsynsloven. Det som skjer i retten reguleres etter andre regler og normer. Og kulturer og ukulturer er det fristende å legge til. Klager velger denne måten å si fra til SFOV at deres forståelse er fjernt fra den virkeligheten SFOV forestiller seg som gyldig juss.

Grunnleggende feilpremisser
BRLs kommunikasjonsstil er grundig dokumentert i klagen. Hvor SFOV finner spor av «meklingsrolle» her kunne forsåvidt vært interessant å vite. Klager vil i det følgende gå konkret inn på feilpremissene i SFOVs klagesaksbehandling. For at ikke flere foreldre skal oppleve det klager har blitt utsatt for, med SFOV i rollen som hvitvasker. I klagesak 2020/35092 på psykolog BRL konkluderer SFOV ved konstituert fylkeslege Helga Arianson og seniorrådgiver Rune Tjøsvoll slik:

«Samlet sett mener vi at det ikke fremkommer opplysninger som tyder på klare avvik fra det som må forventes i en slik meklingsrolle basert på mandatene du fikk fra retten. Vi finner derfor ikke grunnlag for å konstatere brudd på helselovgivningen fra din side i denne saken».

Nøkkelformuleringen til å forstå om det som her konkluderes kan være riktig utfra en betraktning om det er brudd på Helsepersonellovens bestemmelser §§ 4 og 15, er «klare avvik fra det som må forventes i en slik meklingsrolle basert på mandatene du fikk fra retten.». Nøkkelordene er her «avvik» og «forventes». Ikke «meklingsrolle», skjønt de presiseringer klager faktisk har vist til for definering av rolle om ulike typer av kompetanse, nettopp viser til hva som bør forventes.

Hva retten uttrykker eksplisitt eller implisitt er uten betydning for denne klagesaken. BRL er innklaget for brudd på Helsepersonelloven og ikke for «avvik» fra «meklerrollen». Denne del av sakkyndigrollen er, gitt at det er noe poeng, ikke nærmere spesifisert, verken i lovforarbeider eller i det generelle mandatet BRL etterhvert fikk fra retten. Men «Rolle» er spesifisert i et normerende språk henvist til i klagen (s13-14), jf Agenda Kaupangs rapport «Evaluering av utdanningsprogrammet for barnefaglig sakkyndige» med eksplisitte kriterier for Rollekompetanse og Handlingskompetanse.

For ordens skyld gjentas disse fra klagen da klager oppfatter at opplistede kriterier representer en offisiell norm for solid og forsvarlig sakkyndig arbeide, og er eksplisitt på såvel rolle og forventning, noe SFOV ikke tar høyde for. Referanse er til Agenda Kaupangs rapport nr 9547 fra 2017 (s45) jf rapportens Vedlegg 2 s9 : https://www.agendakaupang.no/publication/evaluering-av-utdanningsprogram-for-barnefaglig-sakkyndige/

Rollekompetanse

 Utviser god rolleforståelse og arbeider innenfor grensene av sitt mandat. Formidler klart hva som er deres mandat, også for de som utredes.

 Demonstrerer en villighet til å skaffe seg, og å vedlikeholde den særskilte kunnskapen og ferdighetene som trengs for å arbeide i grensesnittet mellom barnefaglig kunnskap og jus.

 Anerkjenner forskjellen på klinisk rolle og sakkyndigrollen.

 Utviser forståelse for implikasjonene av egne argumenter og hvordan de kan bli brukt i retten.

  Kan begrunne disse argumentene på en slik måte at de kan evalueres av beslutningstakerne.

 Handlingskompetanse

 Samler data fra flere kilder og anvender flere metoder for å utrede omsorgssituasjonen for barn i saker som omhandler barnevern og barnefordeling.

 Utfører sitt arbeid på en upartisk, reliabel, valid og kulturelt sensitiv måte.

 Kan kommunisere relevant informasjon som følger av de barnefaglige spørsmålene.

 Kan fremskaffe tilstrekkelig forklaring og logisk støtte for sin egen mening ved bruk av forståelig språk, støttet av flere kilder med en anerkjennelse for metodenes begrensninger og alternative forklaringer.

 Anvender kunnskap om helserett, evidensbasert praksis, rettens kontekst på en måte som viser at den sakkyndige forstår forskjellen på tradisjonell klinisk praksis og sakkyndig arbeid.

 Yter etisk forsvarlige konsultative eksperttjenester basert på barnefaglig kunnskap, kunnskap om relevant lovverk og rettssystem.

 Utviser bevissthet om de ulike konsultative roller som sakkyndige engasjerer seg i og anerkjenner potensielle interessekonflikter og trusler om objektivitet som kan komme som resultat av tilpasning til flere og ulike roller.

 Utviser anvendelse av forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for praksis.

Relevant for Helsepersonelloven
Klager anser alle underpunktene som relevante for forventet kompetanse. Da sakkyndig ville belære klager om at han var en overgriper ble det nevnt «den kunnskap som finnes om at barn kan ha vært utsatt for krenkelser uten at de klarer å sette ord på det før etter lang tid». SFOV kunne avkrevd psykolog BRL svar på klagens oppfordring om å belegge denne forutsetningsvis forskningsbaserte kunnskapen. Som eksempel på forsvarlig oppdatert kompetanse. SFOV velger å underslå klagers konkrete referanse i sin saksfremstilling.

Det SFOV gjør er å flytte fokuset fra krav til forsvarlighet (Hpl § 4) og krav til attester (Hpl § 15) og dermed se bort fra hva klager har anført under de enkelte punkter. SFOV ser bevisst bort fra klagers konkrete henvisninger til hva en sakkyndig forventes å beherske, i form av eksplisitte «krav til godkjenning». Med «Kvalifikasjoner» jf Hpl § 4, forstår klager at det er psykologens ansvar å kunne se egne kompetansebegrensninger, og konferere med kolleger hvor nødvendig. Å holde seg oppdatert på kunnskap og metode er et minstekrav.

SFOV unndrar seg følgelig ansvar for å undersøke eller på annen måte avkreve BRL svar på om han har dette etterutdanningskurset på sin CV, og dermed tilfredsstiller «forventningene». BRLs egen «redegjørelse» for kompetanse med tilhørende CV viser ikke at han har utdanningskurset. I så fall hadde han nevnt det. SFOVs hvitvask av BRLs svikt kan tolkes som en strategisk valgt fremstilling hvor det synes viktigere å beskytte systemfeil for bruk av inkompetente og grenseoverskridende psykologer enn å se til at Helsetilsynsloven er virksom til beskyttelse av brukere av ulike tjenester man blir mer og mindre frivillig påprakket.

Forholdet mellom Helsepersonelloven og Barneloven
SFOV har i sitt avsluttende brev av 18.02.2022 under overskriften «Vår vurdering» noen synspunkter det ikke er hjemmel eller annen juridisk dekning for. Helsepersonellovens § 15 om krav til attester gjelder også notater som ledd i forberedende arbeid etter Barnelovens § 61.1 i et sakkyndig oppdrag, uavhengig om det i det fleksible mandatet også inngår såkalt mekling. Ikke utelukkende rapport etter Barnelovens § 61.3, såkalt «full utredning». Kravene til attester gjelder også notater på innledende stadier da disse kan ha like stor og avgjørende betydning som fullskala utredning. Med de samme krav til nøyaktighet, objektivitet og varsomhet som gjeldende rett.

I klagen er det referert til to notater av BRL med helt eksplisitt kritikk av notatenes feilpremisser og fremstilling. Å benevne BRL s oppdrag «sakkyndig arbeid i meglingssaker» er misvisende, også fordi det i realiteten aldri ble foretatt såkalt mekling mellom partene. Det virker her som om SFOV lever i en virkelighetsforståelse som minst av alt bygger på hvordan foreldretvister administreres og gjennomføres. Dette er spesielt alvorlig da SFOV velger å bygge på et «rettslig utgangspunkt».

SFOV skriver om nedslagsfeltet for Hpl § 15 i retten og de kravene som omfattes av Hpl § 15: «Hvordan dette mer konkret skal operasjonaliseres må imidlertid også bero på mandatet fra retten». Dette er ikke riktig. Det fins ingen skrevne (retts)kilder som understøtter dette synspunktet. Verken sivilrettslig eller forvaltningsrettslig. Heller ikke Nasjonal Veileder for Foreldretvister utarbeidet av Domstolsadministrasjonen. Dette er noe SFOV finner på for å slippe å behandle en grundig klage med konkrete anførsler til etterprøving av vilkårene i Helsepersonelloven.

SFOV skriver også: «Det er i utgangspunktet domstolens oppgave å vurdere kvaliteten og troverdigheten i det arbeidet som fremkommer i den sakkyndiges notater og eventuelle muntlige forklaringer i saksforberedende møter, jf barneloven § 61 nr 1».

Nevnte lovbestemmelse sier intet om troverdighet og kvalitet på sakkyndiges fremstillinger. Verken skriftlig eller muntlig. Har SFOV lest Barnelovens bestemmelser, lovforarbeider og andre relevante rettskilder? Hvordan tror SFOV at en rettsinstans ved dommer ville ha reagert hvis en part hevdet SFOVs syn med hilsen Helga Arianson og Rune Tjøsvoll? Ville retten rettet seg etter SFOVs saksbehandleres oppfatning?

Konkretiseringer i klagen
Retten har ikke avkrevd BRL metodisk etterprøvbare referanser til BRLs overgrepsideologi. SFOV lar BRL gå fri, på tross av tydeliggjøring at BRL ikke er faglig oppdatert og i stand til å presentere alternative forklaringer og forståelser. I klagen såvel som i klagers brev av 7.1.22 er foretatt en viss systematisering (klagens del 4):

4.1. Faktafeil, misvisende fremstilling/unnlatelser    4.2. Slagside/partiskhet/ensidighet

4.3. Mangel på drøftelser     4.4. Tema: Kommunikasjon, tydelighet, forståelse

4.5. Tema: Krenkelser, reaksjoner, sensitivitet   4.6. Kontraster, logiske brister, språk og stil

Påpekninger og konkretiseringer under delavsnittene er tydelige nok. Likeså refererte punkter under Handlings- og Rollekompetanse. Formuleringene er så eksplisitte at SFOV burde kunne etterprøve både vedleggene i klagen og BRL s selvforsikrende og unnvikende svar mot kompetansekravene. For klager som hadde utarbeidet en omfattende klage med konkrete etterprøvbare punkter for typer av kompetanse en sakkyndig må beherske, uavhengig av mandat og oppnevnelsesgrunnlag, var svaret fra SFOV et slag i ansiktet.

Avslutning
Måten SFOV refererer til BRLs forståelse av klagen, med SFOVs bruk av uttrykk som «smerte og fortvilelse» blir ekstra belastende. Konsekvensen av «frifinnelsen» av BRL er at han kan fortsette i samme spor, som sakkyndig i fri dressur, beskyttet av rett og system. BRLs grenseoverskridende holdninger gis faglig legitimitet. Å forutsette at en klient gjennom alle rettssakens ledd har reell mulighet til kontradiksjon er illusorisk og en feilforutsetning SFOV ikke kan bygge på. Min klage dokumenter at BRL har unndratt seg muligheten til å ta klagers synspunkter inn over seg.

Når SFOV anmodes om å opprette tilsynssak er det fordi retten ikke ivaretar slike funksjoner. Tilsvarende: Når klager ser seg nødt til å gå ut offentlig med publisering av dette «åpne brevet» er det fordi SFOV ikke ser som sin oppgave å sikre mer og mindre frivillige brukere av sakkyndigtjenester forsvarlighet og at attester slik de er definert i Helsepersonelloven holder mål. Det er ingen kvalitetskontroll eller kvalitetssikring av sakkyndige oppdrag i foreldretvister, verken i retten, i sakkyndigoppdragets linje eller eksternt organ (f.eks Barnesakkyndig kommisjon).

Med dette anmodes SFOV om å se på klagen og sin egen behandling av klagen på nytt. BRL kan ikke få fortsette sin virksomhet. SFOV kan heller ikke fortsette å bygge sin saksbehandlerpraksis på de feilforutsetninger som er påpekt i dette åpne brev.

X-by den 03.05.2022

Med hilsen
(klager)

Link til «Fredrikstadsaken» med kritiske synspunkter på psykolog Bjørn Roald Larsen i rollen som sakkyndig, med konkrete påpekninger av metodefeil (linken inneholder videre referanser i form av linker til både notater og rapport fra BRL i en konkret betent barnevernsak): http://www.krisesenter.org/kritikk_sakkyndige/texfiles_bv_fredrikstadsaken_psykBRL.htm

 

 

Annonse