Å miste respekten for offentlige organer

Publisert 11.1.2020
Foto: Colourbox

Man kan saktens si det sånn, for den respekten man kanskje skulle hatt, er ikke lengre til stede i min verden. Hvordan kan det ha seg? Jo, svaret er såre enkelt. Allerede for minst ti år siden så oppdaget jeg antydninger til det store statlige sviktet overfor det urnorske folket, altså oss etniske norske. Man så at man forskjellsbehandlet oss med andre som kom hit, som fikk mer, skal man si en slags innflytelse, og nettopp fordi man trodde at de trengte mer enn noen sjeler som er etnisk norske?

Jeg spør slik fordi at nå er der enda flere som mener å se at det kan virke sånn, og endatil så ser man også at en del ikke-norske av andre etnisiteter gjør og har for seg en oppførsel som ikke er forenlig med hva vi har fått hjemme. Og når ikke våre offentlige ansatte tar tak i dette, så oppfatter nok svært mange at her blir det fritt frem med handlinger som pakkes inn i bomull. Samtidig så ser man også at andre offentlige instanser som Midtgaard peker på gjør folk helt frustrerte.

Når selveste statsministeren ser ut til å mangle bondevett, så må dette bære galt avsted. Hvorfor tror dere? Jo ett svar kan være at hun sikler etter en større stilling som ikke er oppnåelig i eget land, men i en annen større sammenheng. Sug på denne karamellen en stund og kjenn etter om det fremkommer noe surt ett sted i smakssansen? Flere har nok fulgt med i denne NAV-skandalen, og jeg ser ikke bort fra at dette kan romme mer, ja svært mye mer enn det som hittil har fremkommet.

Hva med behandlingen av vanlige trygdesøknader fra etnisk norske for flere ti-år tilbake i tid i henhold til årsaken for søknader? Hvilke spørsmål søkeren kan ha fått før tildelingen i det hele tatt ble til, og man kanskje bare fikk en liten prosentandel av det man egentlig i utgangspunktet skulle hatt? Altså: Man holdt igjen uten at det var en lovlig handling fra NAV sin side? Jeg vet om i alle fall ett tilfelle der en forhøyet trygd skulle søkes på hvorpå den NAV-ansatte som hadde saken, spurte den som søkte om vedkommende kunne skrelle sine egne poteter før man koker dem? Slike spørsmål skulle man tro var irrelevante for søknaden om full uførhetstrygd, men neida. Vedkommende som søkte, svarte og spurte om det selv den gangen denne hadde vert inne på en mer «moderne butikk», hvor man i kjøledisken kunne finne ferdigskrelte og selv ferdigkokte poteter – som bare var å varme? Man skulle nesten tro at den Nav ansatte mente at det var en «grønnsak» man hadde foran seg??

Jeg tror nok at NAV som «institusjon» i norsk forvaltning, har mye og flere stygge svin på skogen som ikke får fremkomme og heller ikke slaktes. De er nok slik innenfor offentlige sektorer at om man gjør feil, så kan ikke alt få se dagens lys. Det vet man mye om på flere måter. Det er litt merkelig å være tilskuer til hendelser som offentligheten står bak. Noen ganger er det så idiotisk at man bare ler av «hendelsen», selv om den er aldri så alvorlig og krenkende for noen, men man andre ganger ikke klarer å tie still, og man kommer frem med noen gloser som sitter som støpt i betong. I alle fall så gjør jeg mye av det siste når jeg ser at det trengs, og jeg pynter ikke på det heller. Her får man som man ber om.

Ellinor Nerbø