Annonse
Når lovparagrafer blir verdiløse! - Samfunnsmagasinet

Når lovparagrafer blir verdiløse!

Publisert 12.11.2018. Oppdatert 14:04.
Av Jan Hansen, ansvarlig redaktør (MNJ)
Foto: Colourbox

Da Norges grunnlov fylte 200 år våren 2014, så ble grunnlovens § 98 endret, og til stor glede for folk flest. For med den skulle det nemlig bli en slutt på alle former for ren og usakelig forskjellsbehandling – trodde man – da. Bare les den flotte teksten (angitt i kursiv stil): Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.”

Nok engang har en rekke norske politikere på tvers av flere partigrenser, vitterlig bevist at verken de eller vårt lovverk er helt til å stole på. For fortsatt lyves det og bløffes det over en lav sko – i den såkalte demokratiske ”rettsstaten” Norge. Landets trygderegler og landets skatteregler er noen av de beste bevisene som våre folkevalgte selv har skapt. Og her kommer litt om akkurat det.

Norske statsborgere forskjellsbehandles grovt når det gjelder rettigheter til opptjent trygd og pensjon. Det ser man klart og tydelig ved å bare lese loven om folketrygd. Dette er noe sfm.no har påpekt i årevis, men norske riksmedier har vært nærmest redde for å fortelle det til allmennheten. Kanskje av redsel for å miste partipolitisk goodwill og offentlig pressestøtte? Sant er det uansett.

Pensjonister som er norske statsborgere, og som til og med skatter til Norge, har ikke rett til å bruke norsk helsevesen, bare i ytterste nødsfall – under besøk i landet. Samboende og gifte pensjonister og trygdemottakere, straffes også hver eneste måned. 10 % av deres grunnpensjon tar staten fra dem, og årsaken er at våre politikere på Løvebakken utsetter dem for ren forskjellsbehandling.

Andre i samme situasjon slipper derimot en slik reduksjon. Årsaken er at de sistnevnte har status som ”flyktninger” uten opptjeningstid. Dette har sfm.no også skrevet om for flere år siden. Er det rettferdig at noen uten statsborgerskap, skal ha større rettigheter på trygdesektoren enn landets egne borgere, særlig når det står nedfelt i vår grunnlovs § 98 at ”alle er like for loven”?

Når det gjelder skatteregler, så forekommer det også forskjellsbehandlinger. Flere personer som tjener mange millioner og milliarder, kan hvert eneste år skilte med at de er nullskatteytere. Visse nordmenn med toppstillinger i utlandet, behøver heller ikke skatte til Norge av inntekter som de får der. Det er det bare vanlige mennesker (pensjonister) som bor i utlandet som må gjøre.

En helt vanlig pensjonist som hver måned får et par tusenlapper i pensjon fra nabolandet, ja – se det må Norge kreve skatteinntekter av, og selv om vedkommende ikke engang bor i landet. Så hvordan kan man da hevde i landets grunnlov at ”alle er like for loven”, og “ingen må utsettes for usakelig forskjellsbehandling”. Ser ikke våre folkevalgte løgnen de selv har vedtatt?

Alle er ikke like for loven. Når man påpeker dette i det offentlige rom, får man i stedet beskjed om å ”ikke sette folk opp mot hverandre”. Men det gjelder ikke når politikerne selv gjør det, for de kan splitte og herske så mye de vil – med loven i hånd. Bare det ikke på noen måte rammer dem selv. Hva skal vi med paragrafer som ikke er verd papiret de engang er trykket på kjære lov-forfattere?