Internasjonal terror må bekjempes

Publisert 18.3.2019
Illus.foto: Colourbox

Terroristen som sto bak moske-angrepene i New Zealand, hevder han var inspirert av Anders Behring Breivik, Norges og tidenes aller største massemorder. Men har New Zealenderen handlet helt alene? Uansett alene eller sammen med flere. Hva som kan få mennesker til å handle slik som både Breivik og denne mannen nå har gjort, er ikke helt enkelt å finne svar på. Mye avhenger av hva massemorderen selv er villig til å fortelle.

Kaldblodige terroraksjoner og kalkulerte drap på uskyldige mennesker, og ofte grunnet forskrudde syn på hvordan man løser konflikter, kan på ingen måte forsvares eller tolereres. Det hele er så uakseptabelt som det kan få blitt. Nå har man fått enda flere fakta på bordet, og som sørgelig viser at voksne, unge og barn fikk sette livet til i massakren i New Zealand.

De aller fleste ønsker demokrati og mer åpenhet, men selv i Norge er ikke demokratiet perfekt, ei heller åpenheten fra autoritetenes side. Det samme kan sies om den sterkt manglende likheten for lov og rett, likeledes den store mangelen på rettssikkerhet for menigmann, noe selv ikke Kongeriket Norge kan skryte noe særlig av. Vi må være så pass åpne og ærlige å innrømme at så også er fakta i vårt land.

Av nettopp slike årsaker kan enkelte bli trigget til å gå langt over streken, og for å få oppmerksomhet omkring egen sak, andres, eller et felles nasjonalt eller internasjonalt problem. Men uansett motiv, grunn eller årsak! Å ta andre og uskyldige menneskers liv er bare helt utilgivelig. Da har man selv frasagt seg all rett til å bli behandlet i tråd med menneskelige rettigheter. Det har både denne massemorderen og Anders Behring Breivik gjort, i og med sine grusomme og til de grader feige handlinger. Når man lar uskyldige mennesker lide for noe de ikke er skyld i får man ta konsekvensene av det.

La den grusomme hendelsen i New Zealand også være en tankevekker for enhver som er knyttet media, ikke minst når det gjelder retten man har til å få ytre seg. Det er ikke mye hjelp i å ha «rett til ytringsfrihet» nedfelt i norsk lov eller i pressens egne plakater, dersom pressen selv sørger for at man i praksis, likevel ikke får komme til ordet med meninger og fakta som oppfattes som politisk «ukorrekt».

La denne særdeles grusomme tragedien i New Zealand også være en klar tankevekker for hele det politiske Norge, og at man for ettertiden respekterer andre politiske partiers meninger. Da først har vi eller får vi et demokrati som fungerer for alle og som blir respektert av forhåpentligvis alle.

Redaksjonen i sfm.no