Grunnloven og bompenger
Myndighetene er forpliktet til å ta hensyn til samfunns-kjedens svakeste ledd, og uten å forskjellsbehandle.
Myndighetene er forpliktet til å ta hensyn til samfunns-kjedens svakeste ledd, og uten å forskjellsbehandle.
Hvorfor skal noen måtte «glemme og tie», når man ikke skal gjøre det i andre sammenheng? Hvorfor slik åle-sleip dobbeltmoral? Vi bare spør?
«Prokuratorknep er en betegnelse på smarte, men ikke helt etiske metoder for å oppnå et gunstig rettslig resultat». Smart, men ikke helt etisk. Så spørs det hva juristene legger i «etisk».
Når man flykter fra en krig eller et område hvor det pågår væpnede konflikter, så må man i alle fall ikke selv bidra til å skape liknende konflikter og elendighet dit man har flyktet.
Liv og helse, og transport- og reisetid må tas på alvor!
Vanskelige arbeidsforhold kan være så mangt, å skylde på klientene og deres problemer er en grei undertekst.
Det vi alle har lett for å glemme er, at våre barn er den viktigste ressurs vi har. Barna er de som skal føre samfunnet videre, sørge for at vår velstand og trygghet overlever, at foreldre og besteforeldre skal ha en god og trygg alderdom osv.
Vi må derfor alle kunne bidra med litt mer av vår tid for å bekjempe ensomheten som allerede har tatt for mange menneskeliv i Norge.
Som vi så i forrige seriedel, trenger ikke påberopelse av foreldelse være noe absolutt standpunkt.
Vil det norske barnevernet og våre folkevalgte noen gang bøye hodet og beklage overgrepene som etaten bevislig har begått mot både barn, unge og deres familier?
Foreldelse er det som ofte stopper en opplysende saksbehandling. Rettslig sett går det oftest automatikk i påberopelse av foreldelse fra det offentlige. Den som retter krav mot en skyldner lang tid etter det skadeutløsende vil uansett ha en stri tørn.
Ut fra likebehandlingsprinsippet, skulle man tro at det norske folket – eierne av kraften) – skulle få kjøpt strømmen for samme pris som Deutsche Bahn (30 øre kWh), men slik er det ikke.