Publisert 14.7.2018. Oppdatert 16.7.2018. 11:30
Av Jan Hansen, frilansjournalist MNJ
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Gjennom flere tiår er det blitt skrevet atskillige spaltekilometer med artikler og innlegg som beskriver offentlige brudd på både norsk lov og norsk grunnlov, selv etter at begge lovverk er blitt revidert flere ganger, bl.a. som en konsekvens av nettopp avsløringer om statlige og andre myndigheters lovbrudd og ofte totalt manglende respekt for nettopp lover som Stortinget har vedtatt.
Sfm.no tar igjen for seg det norske barnevernet, en statlig etat som fortsatt synes å få lov til å herje og regjere akkurat som den vil, og som i en rekke tilfeller har foretatt seg handlinger som ikke engang okkupasjonsmakten foretok seg da Norge var i krig i tiden 9.4.1940 til 8.5.1945. Vi starter med formålet til lov om barnevern. (Gjengitt i uthevet rød tekst).
§ 1-1. Lovens formål.
Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.
§ 1-6. Barnets rett til medvirkning
Alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal bli lyttet til, og barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for, kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.
§ 1-7. Barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre
Barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for og så langt som mulig i samarbeid med barnet og barnets foreldre.
Våre merknader: De som kan lese og skrive vanlig norsk, og som ikke er blitt utsatt for makt- og rent myndighetsmisbruk fra barnevernets side, vil sikkert si at formålet med lov om barnevern er god. Ja, det ville også sfm.no sagt dersom vi ikke satt på helt andre fakta som tilsier noe helt annet. For ingen annen norsk etat har fått holde på slik barnevernet har fått gjøre siden Vergerådsloven ble opphevet, og lov om barnevern ble erstatningen i 1953.
Det hersker ingen tvil om at barnevernet bryter flere lover og selveste grunnloven. Vi har plukket ut en del paragrafer fra grunnloven og ikke uten grunn. Dem vi her tar med, vet vi med sikkerhet at barnevernet bryter svært ofte. Etatens lovbrudd har også medført tap av mange menneskeliv, grusomme fakta som også sfm.no har fått dokumentert og publisert.
Dette sier norsk grunnlov
La oss også se på hva vår grunnlov sier i en rekke tilfeller, loven som står over alle andre lover inkludert Norges Lover. (Paragrafene er gjengitt i uthevet rød tekst).
§ 75. Det tilkommer Stortinget
I) å utnevne en person som ikke er medlem av Stortinget, til på en måte som er nærmere bestemt i lov, å føre kontroll med den offentlige forvaltning og alle som virker i dens tjeneste, for å søke å sikre at det ikke øves urett mot den enkelte borger.
Vår merknad: Dette ansvaret ligger under Sivilombudsmannen.
§ 92. Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.
Vår merknad: Denne plikten innehar selvsagt også barnevernet, men etaten hever seg over alle og enhver og regner seg ikke omfattet av grunnloven.
§ 93. Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden.
Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.
Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig eller nedverdigende behandling.
Vår merknad: En paragraf barnevernet i Norge daglig bryter.
§ 102. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.
Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.
Vår merknad: Ytterligere en paragraf som barnevernet bryter til stadighet.
§ 104. Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.
Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.
Vår merknad: Hva er det denne paragrafen spesifikt sier helt på slutten, jo nettopp ”fortrinnsvis i egen familie”. Det er det siste i denne paragrafen barnevernet til stadighet totalt ignorerer. Hensynet til vern av egen arbeidsplass er åpenbart langt viktigere for ansatte i barnevernet enn hensynet ”til barnets beste”, for øvrig en utdatert norsk frase som og må sees på som verdiløs.
§ 110. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til støtte fra det offentlige.
Vår merknad: Dette er en paragraf som barnevernet (også NAV) ofte bryter. I dag er det mange eneforeldre i Norge som sliter økonomisk. Årsaken er at de ikke har tilstrekkelig med midler til å leve av. Dermed får de ikke alltid dekket sine løpende utgifter. Da skal NAV, og etter norsk lov, trå til med støtte til både mor/far og barn.
Ofte viser det seg at i stedet for å hjelpe slike foreldre, og slik at de klarer seg selv på egen hånd, så velger staten i stedet å dra inn barnevernet. Da fyker utgiftene til himmels. For da rekker det ikke med rundt kr. 5 000,- i måneden i ekstra stønad til en eneforelder. I stedet betales det da ut opp til svimlende kr. 65 000,- til fosterforeldre. Det er derfor på høy tid at landets skattebetalere nå ser denne sanseløse galskapen, og forteller de hovedansvarlige på Løvebakken at slikt svineri som dette må stanses en gang for alle. Det kan bare ikke få lov til å fortsette.
