
Psykopati og diagnoser
For mange synes begrepet "psykopat"
å ha fått et modernistisk innhold og blir således benyttet på mennesker
man ikke liker av en eller annen grunn. Denne bruken av ordet skulle man
nesten mistenke psykopatene for å stå bak. Ved at det er gått fra å være
et psykiatrisk begrep til å bli et skjellsord, blir det for mange
ufarliggjort. Det blir som gutten som ropte ulv for mange ganger. Til
slutt var det ingen som trodde på ham, og vi vet jo hvordan det eventyret
sluttet! Psykopater finnes, det er alle enige om! Hva vi kaller dem er av
mindre interesse! På samme måte er det med begrepet "psykopat"!
Motstandere av begrepet prøver å bortforklare det, det blir gitt andre
navn, noen nekter for at det eksisterer og mener lidelsen er en blanding
av mange andre lidelser. Atter andre prøver å forstå, men I mangel av noe
"synlig" og konkret blir de forsøkt latterliggjort! Det blir litt som å
bevise at Gud eksisterer, mange tror og er overbeviste, mens andre tror på
noe annet.
Dosent Martin Grann,
ved Karolinska Instituttet i Sverige har en interessant artikkel i
Aftonbladet 2.nov. 2003. Han fokuserer der på at ulike sykdommer på en
populistisk måte blir brukt som forklaringsmodell på ulike strømninger og
hendelser i samfunnet. Han henviser til 80-tallets bruk av Borderline og
dagens (miss) bruk av ADHD og Asbergers Syndrom! Han viser hvordan
samfunnet prøver å forklare ting ut i fra litt diffuse begreper. Således
brukes psykopati til å forklare den ondskap som førte til at Sveriges
elskede utenriksminister døde. Han berører i sin artikkel et viktig punkt.
Nemlig at samfunnet i dag søker raske og enkle svar fordi det er så
vanskelig å innse ting man ikke umiddelbart forstår. Mennesker synes å ha
mistet troen på at alt ikke kan forklares ut i fra enkle begreper. Men som
vanlig når man leser om emner som psykopati, så må man ha sin sunne
kritiske sans I behold.
På 50-tallet var det en debatt
om diagnosen psykopati i Sverige. Den utspant seg i hovedsak mellom
rettspsykiater Bo Gerle og Karl-Erik Tørnkvist i Sverige. Gerle ville
avskaffe psykopatibegrepet, men foreslo tankeløst nok at psykopatene
skulle døpes om til "såkalte psykopater"! Mildt sagt ble Gerle overkjørt I
den debatten. I Sverige kom en ny debatt på 60-tallet i forbindelse med
byggingen av psykopat-sykehus. Bare ett ble bygd! Kritikken kom nå fra
venstresiden i politikken! De stilte spørsmål ved diagnoser som et utrykk
for ulike maktforhold og sosiale misstilpasningsdiagnoser. Dette gjorde
prosjektet umulig!
Sosialstyrelsen i Sverige har i
dag gått med på betegnelsen "Særskilt
vårdkrevande"! På denne måten blir begrepet som egentlig i seg selv er
nokså godt definert forsøkt ufarliggjort under ulike påskudd. Det har ført
til at en og samme pasient kan få diagnosen psykopat av en, sosiopat av en
annen og dyssosial lidelse av en tredje, og hadde han vært narsissist
psykopat og bodd I Danmark, så hadde han ikke fått noe diagnose i det hele
tatt. For der benyttes diagnosesytemet ICD-10, og i Danmark, i motsetning
til i USA, finnes ikke narsissist som diagnose i dette systemet.
Gjennom denne
pulveriseringen av begrepet,
kombinert med den glorifiseringen av psykopater, vi finner i mange filmer
er det klart at helsepersonell, politi og vanlige mennesker som kommer i
kontakt med disse individer har vanskelig for å avsløre deres væremåter.
Det gies et inntrykk av at de egentlig bare finnes på film. Dette
kombinert med psykopatens utrolige evne til å fremstå som uskyldigheten
selv, gjør at en som er utsatt for en psykopat ikke blir trodd når
vedkommende forteller psykologer eller andre fagfolk om det! Ingen synes å
evne å forstå hvilken ondskap psykopater egentlig er eksponenter for!
Det faktum at de fleste
psykopater til daglig og i sin væremåte
bare opererer med "små doser djevelskap" over lang tid gjør at de ikke
avsløres eller forbindes med andre ting. Den tradisjonelle
mellommenneskelige tankemåten vi er opplært til, nemlig å være tolerante
og forståelsesfulle ovenfor andre (psykopatene), den fungerer ikke! I
mangel av en forståelse av det uforståelige, velger mange den enkleste
løsningen, nemlig å unngå å diagnostisere eller overse problemstillingen.
Det blir som psykiateren som sa : Hvorfor forske på noe som det ikke fines
noen kur for!
Det finnes en
mengde beskrivelser av psykopater fra i
første rekke de som har lest om lidelsen og ulike forskere som prøver å
finne svar. Mangelvare er beskrivelser fra ofrene, detaljbeskrivelser fra
de som psykopatens ondskap går ut over! Bare de har levd med psykopatene
over tid, bare de kjenner den følelsesmessige smerten psykopatene er
mestere i å påføre andre. Ikke minst opplever de det trippel-traumet det
er først å bli utsatt for psykopaten, deretter å ikke bli tatt på alvor og
trodd når de forteller om sine opplevelser, og til slutt psykopatens
hånlige latter når han/hun ser ingen tror deg! Det er psykisk terror!
Psykopater er jo nesten de perfekte drapsmaskiner, de stjeler din skjel så
du dør fra innsiden, legemet består, men sinnet dør! Der det ikke er noen
lik, der vanker heller ikke noen straff!
Så mitt budskap
til deg som leser, ta dette på
alvor! Med 5-7 % psykopater i en normalbefolkning så er det opp i mot
300.000 av dem bare i Norge. Sjansene for å møte en er meget store! Etter
hvert som også andre grupper av befolkningen enn kriminelle og psykisk
syke blir behandlet, tror jeg antall psykopater vil stige! Ikke de
livsfarlige, men de mer hverdagslige med sin psykisk nedbrytende væremåte.
Så får det heller være at man etter hvert finer andre navn på det! For den
som utsettes for dette, blir det viktigste å komme seg vekk! For oss andre
blir det viktigste å vise forståelse for dem det rammer og bidra til en
større åpenhet om de trekk som i sum utgjør psykopati! det viktigste blir
ikke å kalle noen en psykopat, det viktigste blir å gjenkjenne de trekkene
som kalles psykopatiske trekk. For ofrene betyr det lite om man utsettes
for 3 psykopatiske trekk eller om man utsettes for 20, virkningen er den
samme!
Linker til alle sider i serien.
OBS. Seriedel 12 er i PDF 59 sider.
|