|
Del 11 av 12.
"Fakta" skulle dokumenteres med falske skoleprotokoller.
Da det ble kjent for de fleste i Bergen kommune at
rettssaker ville bli reist, har noen vært svært aktive på området
med å fjerne ubehagelige bevis som kunne brukes mot kommunen. Men det
skjedde noe mer som ikke var ment skulle se dagens lys.
Oslo.
Publisert 5.12.2008
Av Jan Hansen,
frilansjournalist (NJ)
Noen har forfalsket skoleprotokollene fra Bergens
Guttehjem i ettertid. Noen ville føre tydelige beviser for at barna
på det forhatte "barnehjemmet", hadde fått god
skolegang iht. lov om undervisning.
Fra 1.1.1960 ble det innført obligatorisk 8ende og 9ende
klasse. Jeg har tidligere påpekt store og helt åpenbare mangler ved
undervisningstilbudet som barna på Garnes fikk. Ut fra det jeg selv
vet, og som jeg også flere ganger så med egne øyne, så fikk noen
av elevene særbehandling av enkelte lærere og selveste bestyreren for visse "gjenytelser".
Da omfanget av barnehjemskandalen ble kjent i detaljer og den første
rettssaken nærmet seg, så har det foregått ting bak kulissene som
skulle dempe på eventuelle skader og "uriktige" påstander fra elever
som i realiteten, hadde god grunn og full rett til å påpeke
manglende skolegang. For at ikke disse skulle bli trodd, så har
altså noen på oppdrag fra Bergen kommune? eller stiftelsen? forfalsket skoleprotokollene.
Systemets hjelpere ville bevise at
både kommunen og stiftelsen som drev "barnehjemmet", hadde
opptrådt ansvarlig og helt i tråd med skoleloven. Men jeg kan avsløre
forhold i denne forbindelse som viser noe helt annet.
|

Angivelig skoleprotokoll fra
skoleåret 1958 - 1959.
(Ikke identisk med den originale iht. Bergen Byarkiv)
|
Det kan da ikke
være mulig å få karakterer i fag en
ikke hadde hatt på "skolen", ei heller på et tidspunkt hvor man ikke engang var i nærheten av
Bergens Guttehjem. "Protokollen" nedenfor viser dog at dette likevel
var
mulig. Mine år på den såkalte "skolen" varte fra 1957 til
1962. Protokollen nedenfor angir derimot årene 1965/1966. Mistanken
om forfalskning hadde ikke vært så stor dersom årstallene var
riktige. Når var jeg heller ikke den eneste som hadde fått
"karakterer" som rett og slett er diktet opp. Forholdet er sjekket
med flere andre tidligere elever på Garnes. Og da kan det neppe være
snakk om en ren tilfeldighet.
|

Angivelig skoleprotokoll fra
skoleåret 1965 - 1966. Da var jeg ikke engang i
nærheten av Bergen Guttehjem. Det lyse feltet skal være mine
karakterer.
Rett kopi er bekreftet av Bergen Byarkiv.
|
Bergen Byarkiv ved Marit Haugland, bekreftet også senere overfor både meg
og Åge Hagevik at den aktuelle
skoleprotokollen som det vises utsnitt fra ovenfor, ikke er identisk
med originalen. Så spørsmålet om hvem som sto bak denne forfalskningen i ettertid, forblir et mysterium. Spørsmålet må derfor stå helt
åpent.
Gjennom hele
denne tragedien som varte fra 21. oktober 1957 til den 15. september 2008, så skjedde det også noen få lysglimt.
Staten opprettet i 2005 et billighetserstatningsutvalg som fikk i
oppgave å behandle statlige erstatningssøknader fra tidligere
barnehjemsofre.
I henhold til denne ordningen ble maksimalbeløpet
satt til kroner 300.000,-. Kravet var også her kr. 725.000,- fra de
mange ofrene rundt om i Norge.
Stiftelsen Rettferd for Taperne ved
selveste generalsekretær Ola Ødegård, var dog med på å torpedere
kravet. Han lot seg kjøpe av systemet og godtok at staten utbetalte
under halvparten av maksimalbeløpet som ble krevd fra ofrene.
Jeg søkte også en slik erstatning. Og endelig ble jeg trodd fullt ut på alt jeg hadde forklart i søknaden som
ble grundig sjekket av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, (Bufdir).
I det aktuelle vedtaket var det ikke avgjørende at min egen hukommelse hadde vært
god, men at jeg kunne tidsfeste når diverse handlinger
på Garnes hadde foregått.
Hovedårsaken til at Bufdir kom til
akkurat denne, og for meg viktige konklusjonen, var at de hadde
kryssjekket opplysninger fra andre ved Bergens Guttehjem,
elever som jeg fortsatt ikke aner hvem er. Så noen av de tidligere
elevene på Bergens Guttehjem har likevel fortalt sannheten til
Bufdir.
Min konklusjon i denne forbindelse er også den at erstatningsutvalget for tidligere
barnehjemsbarn i Bergen, ikke bare har drevet ren personforfølgelse
av meg fra første søknad ble sendt inn, men gjennomførte siden flere hevnbehandlinger på direkte ordre fra
toppledelsen i Bergen kommune, behandlinger som bare
mafiaen er kjent for å bruke overfor sine fiender og motstandere.
Hvor mange av barna fra Garnes
som i ettertid gikk direkte nedenom og hjem, kan jeg ikke tallfeste med sikkerhet.
Derimot kan jeg bekrefte at flere har begått selvmord over tid. Flere ble
narkomane og havnet i sterkt kriminelt belastede miljøer. En elev
døde i fyllearresten i Bergen. En druknet i havnebassenget i
København. Tre elever tok
sine liv mens selve granskingen pågikk. Den siste tok livet sitt dagen før granskingsrapporten ble
presentert. Jeg var på Garnes sammen med både ham og hans litt eldre bror. Begge
kom opprinnelig fra Oslo.
På Sandvikens Sykehus i Bergen, og på en lukket sikkerhetsavdeling,
sitter det fortsatt et annet offer fra Garnes. Han ble for øvrig slått
og sparket nedover noen trapper. Vedkommende lærer som utførte dette
overgrepet kom fra Hedmark. Ifølge opplysninger jeg sitter på i denne forbindelse, skal
også vedkommende lærer i mange år ha jobbet for barn på polske
barnehjem, og i regi av Lions International.
LINK TIL DEL 12
|