Barn er rettsløs i det ”perfekte” Norge!
I rettslig sammenheng skal naturligvis begge parter ha likeverdige muligheter før en sak startes opp. I saker for Fylkesnemnda har dessverre den offentlige part alle fordeler, og kan faktisk bestemme det aller meste. Hva da med likeverdigheten?

I rettslig sammenheng skal naturligvis begge parter ha likeverdige muligheter før en sak startes opp. I saker for Fylkesnemnda har dessverre den offentlige part alle fordeler, og kan faktisk bestemme det aller meste. Hva da med likeverdigheten?

Det stilles for eksempel beskjedne krav til lederen av Fylkesnemnda, og det er uttalt offentlig at det er et nært samarbeid mellom nemnda og barnevernet. Dette samarbeidet kan for eksempel bekreftes av de overveldende gode resultater barnevernet oppnår i dette forvaltningsorganet. De får faktisk medhold i godt over 95 % av sakene, og da gjelder det i de fleste tilfelle omsorgsovertakelser.

Hvordan er det så mulig å behandle så alvorlige saker mot totalt uskyldige barn på denne uakseptable måten? Tyver og kjeltringer blir faktisk behandlet på en langt mer seriøs måte, etter som de blir behandlet etter strafferettslige prinsipper. Strafferettslig behandling i de ordinære domstoler er vesentlig strengere enn i sivilrettslige saker. Når det gjelder de totalt uskyldige barna skal de i tillegg dømmes av et forvaltningsorgan, som skal være tildelt en viss form for dommerkompetanse.

Sakene angående omsorgsovertakelse går ellers for lukkede dører, og det svekker også rettssikkerheten for barna i vesentlig grad. De fleste sakene ankes nok til Tingretten, men det er dessverre meget sjelden de ordinære domstolene bryr seg med å endre vedtaket fra Fylkesnemnda. Det bør også presiseres at avgjørelsen i fylkesnemnda er et vedtak, og altså ingen dom. Videre er det meget vanlig at et slikt vedtak kreves gjennomført umiddelbart, i motsetning til en vanlig dom, hvor alle ankefristene må være utløpt før dommen blir rettskraftig.

Et vedtak i Fylkesnemnda som forvaltningsorgan har faktisk større konsekvenser for et totalt uskyldig barn, sammenlignet med en vanlig dom fra de ordinære domstoler. Hvordan kan det være mulig å behandle uskyldige norske barn på en så skremmende og uakseptabel måte?

Hvis noen av leserne fortsatt mener at norske barn har noen som helst form for rettssikkerhet i disse sakene, da må det dessverre være noe fundamentalt galt med deres rettslige vurderingsevner.

Barn har forresten de samme menneskerettigheter som de voksne, og EMK art. 6 Retten til en rettferdig rettergang, gjelder altså generelt, og i punkt 1. står det:

1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov.

Det er imidlertid flere aktuelle EMK artikler, og hvorfor ikke se nærmere på EMK art. 3. Torturparagrafen? Den er  ellers den aller enkleste å forholde seg til, etter som den er absolutt. Det tilsier nemlig at det ikke finnes et eneste unntak for EMK art. 3. Forbud mot tortur. Teksten her lyder: Ingen må utsettes for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

EMK artiklene ble i 1999 inkorporert i den norske menneskerettsloven, og den er faktisk overordnet andre norske lover. Når vi nå også fokuserer på EMK art. 3 og 6, blir det enda dårligere rettslige forhold for barna her i landet. Det som skjer mot de uskyldige barna i Fylkesnemnda er i mange tilfelle både umenneskelig og nedverdigende - altså tortur.

Forvaltningsorganet, Fylkesnemnda kan slett ikke betraktes som en rettferdig, uavhengig og upartisk domstol. Noen offentlig rettergang kan vi heller ikke snakke om i dette forvaltningsorganet, etter som sakene går for lukkede dører.

Mitt håp er da at de aller fleste lesere innser hvor skremmende forholdene er for våre barn og deres foreldre. Det er naturligvis mulig å forbedre de uakseptable forhold, så hva med våre folkevalgte? Nekter de fortsatt å innse de totalt uverdige rettslige forhold for barn her i landet?

Hvordan kan så de uakseptable forhold forbedres? Når det gjelder så alvorlige forhold for både barn og foreldre, så må naturligvis enhver slik sak behandles etter et strafferettslig prinsipp. Det medfører at de ordinære domstolene må overta alle sakene som Fylkesnemnda behandler i dag. Dermed blir alle fylkesnemndene overflødig, og må nedlegges.

Flere har allerede krevd at fylkesnemndene må avvikles som rettslig organ, og da kan store resurser overføres til de ordinære domstolene. Den pågående sammenslåing av dagens domstoler kan dermed begrenses, slik at avstanden til våre rettslokaler ikke blir unødvendig lang. Dagens domstoler må imidlertid ta våre menneskerettigheter langt mer alvorlig enn hittil.

Når kan vi så forvente at disse høyst nødvendige forandringer kan gjennomføres? Hvor står for eksempel Barneombudet og landets folkevalgte, når det gjelder å bedre de uverdige rettslige forhold - spesielt for totalt uskyldige barn?