Trondheim. Publisert 16.11.2010 

Av Svein Otto Nilsen
Politisk nestleder i Demokratene
Arkivfoto: Jan Hansen – sfm.no

Demokratene i Norge har et klart mål om at minstepensjonen må bringes opp på det samme nivået som statens lønnstrinn 10, og deretter indeksjusteres. Det vil gi pensjonistene akseptable levevilkår og dette vil forhindre at pensjonister må leve på eksistensminimum slik mange gjør i dag. Likeså ønsker vi at samordningsloven for pensjonsordninger må endres slik at eldre som har private tilleggspensjoner ikke får avkortinger i utbetalingen fra den statlige pensjonsordningen.

Demokratene er også helt klare på at alle pensjonister skal behandles som enkeltindivider, og ikke få redusert pensjon fordi de er gift. Pensjonssystemet er i ferd med å snus på hodet i forhold til hva vi har vært vant med. Fram til nå har det vært slik at pensjonsordningene i en viss grad har vært utjevnende. De som har tjent lite gjennom livet, har fått noe høyere pensjon i forhold til inntekten enn dem som har tjent mye. Nå er dette i ferd med å bli endret, slik at de som må gå av tidlig eller har liten opptjening, subsidierer dem som har tjent mye og kan stå lenge i arbeid.

Man vil nå gå vekk fra å beregne folketrygden ut fra de 20 beste årene og vil i stedet beregne ut fra hele livsinntekten fram til man går av. Dette kalles alleårsregelen, og er særlig ugunstig for kvinner, som oftest har færre opptjeningsår enn menn og dessuten langt flere år med deltidsarbeid. I tillegg innføres det et "rettferdighetsprinsipp" om at alle skal motta like stor andel av livslønnen sin i pensjon, uansett hvor mange år det forventes at de skal være pensjonister. Dette kalles avkorting, og innebærer at man tar den samlede pensjonspotten man har opparbeidet seg og fordeler den på de årene som er igjen fram til man når gjennomsnittlig levealder.

En stor andel av dem som går av tidlig, vil dø før de har nådd gjennomsnittsalderen. Dermed vil den samlede pensjonsutbetalingen deres bli mindre enn det de egentlig har tjent opp. På den annen side, har rike, friske og høyt utdannede mennesker lengre levealder enn gjennomsnittet. De vil altså leve lenger enn det pensjonsutbetalingene deres er beregnet for, slik at de til sammen vil få en større pensjonsutbetaling enn det de har tjent opp. Resultatet blir at de syke og fattige, som må pensjonere seg tidlig, betaler for at de friske og rike, som kan stå lenge i jobben, kan få høyere pensjon:

Jeg har ikke noe imot at man skal motivere til å stå lenge i arbeid. Problemet er at det blir så stor forskjell. En som arbeider til han er 75 år, vil få nesten tre ganger så mye i årlig pensjon som den som må gå av når han er 62! De siste årene har pensjonsutbetalingen blitt regulert i samsvar med lønnsutviklingen. Det skal det nå bli slutt på, og utbetalingene skal i stedet underreguleres med 0,75 prosent årlig. Gapet mellom pensjonsutbetalingen og lønnsnivået i samfunnet vil dermed bli større for hvert år man er pensjonist.

For kvinnene ligger det enda flere snubletråder i den nye pensjonsordningen. I motsetning til slik det er i dag, blir det nemlig innført opptjeningskrav for å kunne gå av med AFP. Den som ikke har opparbeidet seg pensjonsrettigheter som minimum tilsvarer minstepensjonen, vil nemlig ikke lenger få rett til å gå av tidlig:

Dette skaper særlig vanskeligheter for kvinner. Hele 37,5 prosent av de kvinnene som nå kan gå av med AFP som 62-åringer, vil tvinges til å arbeide lenger eller bli uføretrygdet.