Barnevernet skader fortsatt mange mennesker
Statsministeren fra AP, justis- og politiministeren fra det samme partiet, barne-, likestillings- og inkluderingsministeren fra SV, Barneombudet og Sivilombudsmannen, vet alle om at barnevernet til stadighet begår lovbrudd. Hvorfor gjør de som paven og holder munn?
 
Oslo. Publisert 29.3.2010

Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ)

Mens ansatte og ledere i privat næringsliv samt i de fleste stats- og kommunale etater blir stilt til ansvar dersom de begår lovstridige handlinger i utførelsen av sin tjeneste, så slipper fortsatt ansatte i statens barnevernstjeneste unna enhver form for straffeforfølgelse. Og selv om det kan føres uomtvistelige beviser for at også bevisste lovstridige handlinger vitterlig er blitt begått.

Embetsmenn uten ansvar?

Statsministeren fra AP, justis- og politiministeren fra det samme partiet, barne-, likestillings- og inkluderingsministeren fra SV, Barneombudet og Sivilombudsmannen, vet alle om at barnevernet til stadighet begår lovbrudd. De burde alle som en ta sitt pålagte embetsansvar og sørge for at systematiske brudd på blant annet straffeloven, EMK, FNs barnekonvensjon og selveste barnevernloven nå stanses engang for alle.

Fakta tilsier at barnevernet i Norge fortsetter med å skade mange mennesker herunder barn og unge. Det er spesielt sansløst og grotesk når ikke engang fylkesnemnder og rettsinstanser reagerer når det spesifikt påpekes at det foreligger dokumenter i en sak som innholder både falsk og direkte usann informasjon. Det har svært ofte framkommet uttalelser i rapporter fra både barnevernet og samarbeidende psykologer som har vært sterkt injurierende og grovt ærekrenkende overfor de personene som dokumentene angikk.

Bryter ofte loven

I barnevernlovens kapittel 4, § 4-3, andre avsnitt, heter det også følgende:

Sitat: ”Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig.” Sitat slutt.

Barnevernet bryter ofte barnevernlovens § 4-3. Et akuttvedtak i en barnevernssak fra Sveio kommune i Hordaland våren 2007, ble et av de beste bevisene overfor sfm.no om hvordan en tjenestekvinne barnevernstjenesten, nærmest har fått ture fritt fram som hun selv ønsket. Det finnes dog et gammelt ordtak som sier at ”det som går rundt kommer ofte tilbake”.

I februar 2010 fikk Sveio kommune på grunn av barnevernstjenesten, en økonomisk ”hilsen” fra Sunnhordland Tingrett. (Les den aktuelle saken her). Det kan komme flere slike ”hilsener” fra rettsapparatet til barnevernet i flere norske kommuner med tiden.