Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ)

Det var tidlig på sommeren i 2009 at en kvinne fra Bergen tok kontakt med sfm.no og ba om hjelp og råd i en sak som gjaldt grove ærekrenkelser som framkom i en rapport fra barnevernet i Sveio kommune i Hordaland.

I barnevernsrapporten som heller ikke hadde noe som helst å gjøre med kvinnen, derimot med en datter av henne med fire barn, framsatte barnevernet i Sveio ved leder grove ærekrenkelser og falske anklager. Barnevernsrapporten ble velvillig brukt av Sveio kommunes barnevernstjeneste overfor både fylkesnemnd og domstoler.

”Det foreligger en stor dokumentmengde i saken, helt tilbake til mors egen oppvekst med omsorgssvikt og vanskjøtsel”, var ordlyden i barnevernsrapporten som fikk begeret til å flyte over hos kvinnen som kommer fra Bergen.

Sfm.no forberedte hele saken for bergenskvinnen og utarbeidet likeledes også søksmålet mot Sveio kommune som nå har ledet til både erstatning og dekning av saksomkostninger på til sammen kr. 55.000,-. I tillegg må Sveio kommune etter to møter i retten og som endte med forlik, mortifisere uttalelsen som ”dødt og maktesløst” overfor alle som har mottatt rapporten.

Ifølge et oppslag i Haugesunds Avis ville kommuneadvokat Bjørn Ole Vikse ikke kommentere kommunens nederlag. ( I rettsmøte nr. 2 var kvinnen fra Bergen representert ved Advokat Ingvar Pilskog). Allerede etter første runde i Sunnhordland Tingrett, og da kvinnen møtte som selvprosederende, gjorde dommerfullmektig Linn Skaar Sæthre det helt klart for saksøkte, at kommuner også har et ”redaktøransvar”.

Med dette signaliserer Sunnhordland Tingrett klart og tydelig at man ikke kan tillate seg å gjøre antegnelser i dokumenter som skal tjene som bevis, antegnelser som ligger så fjernt fra sannheten som overhodet mulig. De omtalte antegnelsene er blitt en dyr og skamfull lærepenge for Sveio kommunes barnevernstjeneste og saken vil selvsagt skape presedens.