Hvem er vi og hvor går vi hen i alderdommen?
Mennesket strever og sliter, fra barndom, gjennom voksenlivet og til utgangen av livet. For svært mange av oss, går livet som en lek og dans på roser uten særlig motgang og uten store utfordringer.

Nedre Eiker. Publisert 8.3.2010

Av Jan Aleksander Ødegård

Man må nødvendigvis være født for å bli gammel nok, og midt imellom står det aktive liv med oppvekst, næring, jobb og familie. Dette er for kyndige mennesker også omtalt som gerontologi, menneskets utvikling og oppvekst.

Krysser mange barrierer og spor i livet

Lykkelig er den som i arv, gener og helse, har fått lov til å utvikle seg som det ideelle og sunne menneske, gjennom skole, i en kjernefamilie, med kroppspleie, utdannelse og arbeid. Men så kan det hende man må krysse en del barrierer og restarte livet som følger av hendelser. Årsak i hendelser kan være genetisk betinget eller andre hendelser som sykdom, eller alvorlige ulykker som påkaller behov for bistand eller kvalifisert hjelp for å komme videre.

Det er vel ikke sjeldent at hendelser i sykdom og ulykker setter varige spor i sinn og legeme, og får man ikke hjelp som medmenneske, og kvalifisert hjelp i sykdom uteblir, så kan man være sikker på at menneske ofte møter seg selv i døra før eller siden, gjerne med en familie eller venner som tilskuere. Disse står ofte maktesløse og fortvilte på sidelinjen og er vitner til at den det gjelder blir et kasus, eller tifelle innenfor områdene i helse- og pleietrengende.

Jeg var så heldig å få tildelt observatørstatus ved Norges 1. Geriatriske Kongress i Oslo for om lag 6 år siden, og fikk innblikk i status for kommune-Norge i helse- pleie og omsorg. Feltene omhandlet også psykiatri, demens, aldersrelaterte lidelser innenfor geriatriens epidemiologi, legevaktmedisin, hospital og sykehus, samt institusjon og rehabilitering med mer. I ettertid har jeg gått mange runder med meg selv og andre, fordi det den gang ble synliggjort at vi i Norge hadde flere utfordringer i forbyggende behandling, adekvat og rett behandling i riktig tid av utdannet fagpersonale og mye mer.

Kan få en aha-opplevelse

Jeg har dessverre sett at vi har fått et sorteringssamfunn, med det jeg vil kalle budsjettpasienter og selektivpasienter. Altså vinnere og tapere!
Uansett er det slik, at i fravær av adekvat og kyndig rask behandling av en pasient, uansett lidelse etter sykdom eller etter ulykker, så risikerer man å dra dette med seg inn i alderdommen på et sykehjem eller i pleiesituasjon hjemme, man blir en geriatrisk pasient som må utredes for alt som måtte være sykdomshistorikk gjennom lang tid, og det uten epikriser eller journaler.

Når hjelpen er nærmest, bør i hvert fall ikke politikere fjerne denne hjelpen, ei heller ”blårussen”, som er satt inn for å kutte ned budsjettene og sette person og lokalsamfunn på sparebluss, og eventyre rettigheter gitt ved lov på legehjelp og behandling der man bor.

Man kan ikke skyve på dette, fordi utgifter og kraftsamling innenfor geriatrien i etterkant, kan koste dem ennå mye mer i politikkens budsjettsalderinger på området: Helse, pleie- og omsorg! Jeg oppfordrer politikerne å lese litt om gerontologi og geriatri i fritiden, fordi flere av dem også kan komme på dette aldringstrinn hvor de selv kan møte sine egne beslutninger som en aha-opplevelse! Vi bryr oss om dette i partiet Demokratene!