|
Åndalsnes. Publisert 27.6.2010
Av Per Henning Midtgaard
Maken til nyssgjerrighet skal en lete lenge etter. Det
ble anslått at tett innpå en halv million Stockholmere,
pluss et utall tilreisende fra alle kanter av Europa,
sto som sild i tønne for å få et lite glimt av to, en
flikka og en poik, som egentlig bare gjorde det som ti -
tusende før dem hadde gjort - GIFTET SEG i en kirke.
Ingen sensasjon i det hele tatt, ganske så ordinært. Så
hvorfor dette enorme oppbudet til Gud vet hvilken pris.
Ja, jeg ber nå her
om unnskyldning, dersom jeg skulle falle for
fristelsen til å harselere en smule over denne nylig
avholdte påfugl – mønstringen av kongelige og
statsledere fra nesten alle Europeiske land. England
vist nok fraværende. Ja, maken til utstaffering og jugl
oppheng. Diademer, ordensband i alle farger, medaljer i
alle valører, skal en lete lenge etter. I det hele tatt
et oppskriftsmessig oppbud av Europas kongelige
adelselite, vi etter hvert er blitt ganske så vant til å
se. Jeg skal ikke spekulere i hva denne lørdagen har
kostet det svenske folk, men lite er det nok ikke.
Noen vil sikkert hevde at dette
overdådige spillet gir dem næring og tilfredsstillelse
til det som kanskje er menneskets verste fiende, nemlig
misunnelse. - Å du verden, tenk om dette tilsynelatende
glorifiserte livet høyt der oppe i de forgylte saler,
kunne vært meg. Tenk hvilket vidunderlig liv jeg da
ville hatt. Eller tenk om jeg også kunne fått nært en
prins ved mitt bryst. Eller hva bedre er, en prinsesse
som i tillegge til sin skjønnhet, også er en tronarving
av landet. Du verden hvilken salighet og himmelsk lykke
ville blitt meg tildel.
Ja, slik kan man fabulere og drømme,
en lørdags ettermiddag, når tiden går mot solnedgangen
over Stockholms vakre stad. Er det da så rart om man i
ettertiden lys, kan streife innom tanken på dette
uvirkelige og kunstige livet disse kongelige lever. De
må da forstå at noenlunde oppegående og sosialt
engasjerte mennesker, vil finne denne meningsløse
livstilværelsen en smule uforståelig og ikke så lite
kritikkverdig. Myten om kongens/dronningens viktige
rolle som ”døråpnere”, kan sikkert være sterkt
overdrevet.
Det var, kan hende,
ikke helt tilfeldig at de ”Royal – ufrelste”
satte hverandre stevne, nettopp på denne dag, som
bryllupet ble holt. De benektet det jo selv, men som
bekjent: ”ingen røk uten ild”. Like fult, det er ikke
grunnlag i dag til å stoppe, eller legge ned, denne
kongelige livsførselen vi har hatt i Norden i hundrede
av år. Vi kjenner alternativet, og vet så inderlig vel,
at det er i seg selv en atskillig usikrere styringsform.
Tross alt er dette kongehuset en betydelig
stabiliserende faktor i de land som enda opprettholder
sitt kongedømme.
Så summa summarum, vil vi nok også i
fremtiden få oppleve slike bryllups –seanser vi har vært
vitne til, i alle de Nordiske land, som fortsatt har
både dronning og konge. Vell, vell -
Your Royal Highness, have a nice day, and still going
strong.
|
