It-bransjen sier nei til datalagringsdirektiv
For hver norske it-medarbeider som sier ja til Datalagringsdirektivet, er det over to som sier nei. Det kommer fram i det nye Lagringsbarometeret til Proact.

Oslo. Publisert 25.6.2010

Av Henning Poulsen  

Datalagringsdirektivet (DLD) har få venner i Norge – skepsisen er stor både i befolkningen, de fleste politiske partier og en rekke toneangivende samfunnsinstitusjoner. Heller ikke i it-bransjen er det mye støtte å få.

– Har du it som jobb er du nok over gjennomsnittlig interessert i dette temaet. At såpass mange it-folk er negative til Datalagringsdirektivet er overraskende, sier Eirik Pedersen, salgs- og markedsdirektør i Proact IT Norge.

Skepsisen avdekkes i siste utgave av Lagringsbarometeret, en årlig rapport analysebyrået YouGov gjennomfører for lagringsspesialistene i Proact. Nærmere 200 ansatte i den norske it-bransjen har fått spørsmål om hvordan de stiller seg til Datalagringsdirektivet. Bare 16 prosent svarer at de er for direktivet, mens 39 prosent er motstandere.

Minimumskrav

DLD er et EU-direktiv som pålegger lagring av trafikkdata for e-post, telefoni og internett. Hensikten er å gjøre det enklere å bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme.

Pedersen påpeker at trafikkdata allerede i stor utstrekning lagres av teleoperatører og nettleverandører. – Det nye er at det stilles minimumskrav til hvor lenge dataene skal lagres. Dataene skal ikke utleveres kontinuerlig til en sentral database, men at data skal kunne utleveres til politiet i konkrete saker, forklarer han.

I strid med grunnlov

Synspunktene på direktivet er delte også innad i EU. Både Sverige, Irland og Hellas er dømt for å ikke ha innført direktivet, og tysk høyesterett har bestemt at deler av DLD er i strid med grunnloven.

– Interessant nok kom tyskerne fram til at det er gjennomføringen av direktivet, og ikke direktivet i seg selv, som er grunnlovsstridig. I dommen kommer det fram hva som må til for at DLD skal være spiselig for tyskerne, og det er ikke småsaker, forteller Pedersen.

Milliardregning

Blant annet kreves det at all lagret data må krypteres, og data må lagres separat, altså ikke i tilknytning til offentlige nettverk. Ingen enkeltperson skal få tilgang til dataene – alt innsyn må gjøres av to personer samtidig.

Det vil koste opp mot 261 millioner kroner å innføre DLD i Norge, ifølge en kostnadsanalyse utført for samferdselsdepartementet. I it-bransjen hersker det enighet om at den reelle kostnaden ved å innføre direktivet etter tysk mønster vil koste langt mer, over to milliarder kroner ifølge enkelte.

– Det er ingen tvil om at en innføring av DLD er mulig fra et teknologisk perspektiv, men jo flere hensyn som må tas desto større blir prislappen. Et viktig spørsmål blir i så fall hvem som tar regningen – om det blir myndighetene eller nett- og teleleverandørene, understreker Eirik Pedersen i Proact.

(Pressenytt)