|
Oslo. Publisert 21.06.2010
Antakelsen om at 45 % funksjonshemmede er i
arbeid, forskjønner virkeligheten, ettersom
andelen deltidsansatte i til dels svært små
stillinger er svært høy blant
funksjonshemmede. Over halvparten
funksjonshemmede i yrkesaktiv alder er ikke
i arbeidslivet i det hele tatt.
Nedsatt funksjonsevne og nedsatt arbeidsevne
er ikke det samme. En funksjonsnedsettelse
kan være at man ser, hører eller går
dårligere enn flertallet, men det betyr ikke
nødvendigvis at arbeidsevnen er nedsatt. Om
man jobber saktere eller med lavere kvalitet
enn gjennomsnittet i bransjen, har man
nedsatt arbeidsevne. Disse forholdene
blandes ofte sammen. Dette fører blant annet
til:
- at arbeidsgivere mener de ikke har bruk
for denne arbeidskraften, som de antar vil
yte lite
- at det offentlige velger løsninger som
særtiltak og subsidiering av arbeidskraften
- at den reelle arbeidsløsheten blant
funksjonshemmede ikke avdekkes
Regjeringen har
varslet en ny sysselsettingsstrategi
for funksjonshemmede. Vi forventer at dette
blir en strategi basert på et
likestillingsperspektiv, og at regjeringen
vil tegne et nyansert bilde av
funksjonshemmede som arbeidskraft. Vi
krever:
At det offentlige må bli et forbilde med
hensyn til å ansette funksjonshemmede, blant
annet gjennom annonsering og ved hjelp av
moderat kvotering.
Holdningskampanjer rettet mot allmennheten
og næringslivets organisasjoner
Aktiv bruk av rapporteringsplikten i
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven,
for å påse at virksomhetenes
ansettelsespolitikk er ikke-diskriminerende.
At kompenserende tiltak for redusert
arbeidsevne ikke må benyttes
diskriminerende, og bare der arbeidsevnen
faktisk er redusert.
At tiltak som funksjonsassistanse og
jobbreiser, som har fungert som sterkt
begrensede forsøksordninger i mange år, må
rettighetsfestes og utvides. Det samme
gjelder personlig assistanse, BPA, som må
rettighetsfestes og utvides til å gjelde i
arbeidslivet.
Det er flere
grunner til å være skeptisk til
lønnstilskuddsordninger i arbeidslivet
En arbeidsgiver som kan motta lønnstilskudd
for en funksjonshemmet arbeidstaker, vil
neppe ansette vedkommende på ordinære
vilkår. Bedrifter i økonomiske vansker vil
kunne bruke lønnstilskudd som et virkemiddel
i nedbemanningsprosesser. Man kan også
fristes til å la såkalt overtallige
”sertifisere seg” som funksjonshemmet, og
søke om lønnstilskudd.
Å gi lønnstilskudd til arbeidsgiveren,
innebærer at problemet blir lagt på den
funksjonshemmede. Å satse på slike
ordninger, innebærer en manglende tro på at
funksjonshemmede kan kvalifisere seg til det
ordinære arbeidslivet på ordinære vilkår.
Regjeringen må ta på alvor sin egen påstand
fra Soria Moria 2, om at ”Menneskene er vårt
lands viktigste ressurs. For den enkelte er
arbeid den viktigste sikring for egen
inntekt.”
Dette må også gjelde funksjonshemmede!
Vedlagte resolusjon ble vedtatt på ULOBAs
generalforsamling 11. juni, og blir sendt
til Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.
Kilde: NTB Info.
|
