Åndalsnes. Publisert 5.6.2010. Oppdatert.

Av Per Henning Midrtgaard.
(Fotos: Wikipedia / Krigsfoto Kiev / Jan Hansen)

Kan dette bare være en liten forsmak på hva vi kan vente oss av det moderne Israel i tiden som kommer? Står det skrevet noen steder i evangeliene at Guds utvalgte folk, skal inneha en eksklusiv rett til terror, bomming, utsulting, blokade og drap? Er det dette som skal være Israels veg til rettferdighet, sameksistens og forbrødring mellom nasjoner. Journalisten og forfatteren Evans Harrison Salisbury, (1908 – 1966) som for øvrig fikk Pulitserprisen både i 1957 og 1966 for bl.a. boken ”Den ukjente krigen, og skildringen av blokaden av Leningrad. ”De 900 dager”. Hans klare motstand mot krig og grusomheter krigen fører med seg, ble sterkt kritisert av høyresiden i amerikansk politikk. I boken ”Den ukjente krigen” tar han for seg jødeutryddelsen tyskerne satte i gang i Russland under siste krig.. Her omhandler han spesielt den grusomme massehenrettelsen som fant sted utenfor Kiev, ved:

BABIJ JAR..

Den 28. sept. 1941 ble to tusen plakater satt opp på murveggene i Kiev og der sto flg: ”Alle jøder i byen Kiev og dens omgivelser, må møte opp på hjørnet av Melnikov-gaten og Dokturov-gaten, (ved siden av kirkegården), klokken 18:00 den 29 sept. 1941. De må ta med seg personlige papirer, penger, verdisaker og varme klær etc.

JØDER SOM UNNLATER Å ETTERKOMME DENNE ORDRE, OG BLIR FUNNET ANDRE STEDER, VIL BLI SKUTT. ALLE SOM TRENGER SEG INN I JØDENES LEILIGHETER, OG TAR DERES EIENDELER, BLIR SKUTT.

Dette var ordren fra den tyske Einsatsgruppe, Sonderkommando A4, en 150 mann stor avdeling. Opprettet for å løse jødespørsmålet. De handlet etter en hemmelig ordre som Hitler hadde utstedt i mai 1941, at alle jøder, sigøynere, sinnssyke, asiatiske undermennesker, rasemessig og mentalt mindreverdige elementer samt funksjonærer i kommunistpartiet skulle utryddes. Tyskerne hadde regnet med at ca. 6000 jøder ville møte opp, men det sto plutselig bort i mot 30 000 jøder på gatehjørnene ved kirken. Sonderkommando måtte tilkalle to politiregiment for å klare oppgaven. Den lange prosesjonen satte seg i bevegelse gjennom Lvovskaia Proapekt. Mødre med diebarn ved brystet, spedbarn i barnevogner, gamle kvinner og menn, ja til og med innvalider, de ble trukket på håndkjerrer. De nådde kirkegården ut på ettermiddagen, Der var det rigget opp en barriere av piggtråd.

Alle ble kommandert til å kle av seg, legge klærne og andre eiendeler pent fra seg på fortauskanten. Deretter ble de eskortert i tette kolonner til Babij Jar. En stor kløft bak kirkegården. Etter å ha løpt spissrotgang mellom rekker av ukrainske Quislinger, blitt mørbanket av politikøller og staurer, ble de puljevis kommandert til å legge seg ned på magen i bunnen av kløften, og så ble de skutt.

Et lag jord ble spadd over dem, hvorpå en ny pulje ble kommandert å legge seg på magen. Så knallet skuddene i stillhetens dal. Småbarn ble kastet levende ned i massegraven og døde av kvelning. Nazistene skjøt, kastet på jord på, hvilte og så skjøt de igjen, og kastet på jord.

På 36 timer klarte den tyske Wehrmacht å henrette 33. 771 jøder i Babij Jar, like ved byen Kiev. Da krigen var slutt og Babij Jar ble undersøkt av russerne, fant man inn på 100 000 henrettede av forskjellige raser og herkomster.

Ordet ”NÅDE”, fantes ikke i det tyske vokabular. Slik lyder Øverstkommanderende for den tyske Wehrmacht, Keitel,s ordre til sine soldater:

”Dersom undertrykkelsen av bandittene fra øst, ikke blir gjennomført med de mest brutale midler, vil styrken som står til vår rådighet om ikke lenge være utilstrekkelig til å utrydde denne pesten. Troppene har både rett og plikt til å bruke ethvert middel, også mot kvinner og barn. Betenkeligheter av enhver art, er en forbrytelse mot det tyske folk, og de tyske soldater.

På bakgrunn av denne tragedien og disse grusomheter, som i etterkrigstidens Europa ble avdekket, sammen med andre og tilsvarende utryddelses leire tyskerne hadde på samvittigheten, så blir man til tider påminnet om hvor grusomt mennesket egentlig er i stand til å behandle sine medmennesker. Hvor tilsynelatende lett det er at handlinger kommer fullstendig ut av kontroll. Og da er det at man alltid velger den enkleste løsningen nemlig en kule i pannen. Bringes til taushet.

33.771 LEVENDE MENNESKER BLE MASSAKRERT PÅ 36 TIMER. 9 MENNESKER BLE MASSAKRERT PÅ UNDER EN TIME. Hva er egentlig forskjellen på 33.771 og 9? Jeg har store vansker med å se noen forskjell. Et liv er for meg et liv - uansett. Men jeg er i ferd med å få et annet syn på en jøde ved Babi Jar og en israelitt i Gasa og på Vestbredden. Døde da alle disse jøder forgjeves? Har man også her ikke lært av historien; ”Skutt blir den som”.