– Myndighetene svikter i sitt økologiske ansvar
Regjeringen nedfelte i Soria Moria II-erklæringen et mål om at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk. Resultat hittil: Økonomisk katastrofe og over en halvering av produsentmassen i det norske økologiske jordbruket.

Oslo. Publisert 5.6.2010

Av Henrik Arneberg

Gartnerhallens produksjonssjef Clas Huseby forteller at 7 av 10 norske økologiske grønnsaksprodusenter må avslutte sin økologiske produksjon i år på grunn av manglende etterspørsel.

– Myndighetene har ikke gjennomført hele verdikjeden. Det har blitt startet produksjon uten å tenke på etterspørselen, noe som er tragisk fordi Norge nå står i fare for å miste verdifull kompetanse innenfor økologisk dyrking sier Huseby. I fjor var den økologiske frukt- og grøntandelen på bare 2,6 prosent av den norske totalproduksjonen.

Får ikke solgt produktene

Økobonde Anders Hørthe fra Sylling bekrefter den utfordrende situasjonen. – Vi tjener lite på den økologiske satsingen staten har oppfordret til. Slik situasjonen er nå blir dette i beste fall venstrehåndsarbeid, noe som betyr redusert kvalitet og et begredelig resultat. Myndighetene har hittil vist liten vilje til å iverksette langvarig stimuli som sikrer omsetning av varene, sier han.

Kollega Thor Ludvig Løken fra Stange dyrker økologiske poteter - som er den hardeste rammede kulturen. Han mener det må skje en holdningsendring i statlige institusjoner.

– Situasjonen for noen år siden var at vi hadde for lite norske økologiske grønnsaker. Nå har vi nok, men klarer ikke å få solgt produktene våre. Offentlige innkjøp er en av de virkelig store gruppene i Norge, og hvis staten mener alvor med sine nedfelte mål, må de gå foran som en ansvarlig forbruker og benytte økologiske varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder, sier han.

Avvist gang på gang

Huseby i Gartnerhallen forteller at produsentorganisasjonen har gjort flere framstøt mot statlige storkjøkken og kantiner i 2010, uten å lykkes.

– Vi opplever stor interesse for produktene, men når det kommer til stykket får vi til svar at det blir for dyrt. Myndighetene bør derfor bidra med mer stimuli på dette området, slik at vi i større grad får produktene ut på markedet, sier han.

I dag er den økologiske produksjonen for høy i forhold til etterspørselen. – Produsentene taper penger og produktene blir dyrere fordi dårlig omsetning gir stort svinn, som igjen gir en høyere utsalgspris, forklarer Huseby.

Den totale økologiske produksjonen i Norge steg med ni prosent i fjor, blant annet drevet av et sterkt salg av økologisk gulrot, rødløk og agurk. Derimot har produksjonen av blant annet squash og stangselleri måttet opphøre på grunn av dårlig salg. Ifølge Gartnerhallen kan økologiske jordbær snart møte samme skjebne.

Myndighetene må gå foran

Gartnerhallens produktsjef mener derfor at norske forbrukere må møte og smake på de økologiske produktene mange ganger i hverdagen, dersom de skal begynne å kjøpe økologisk på egenhånd.

– Myndighetene må gå foran som et godt eksempel. Ved å få inn økologiske grønnsaker i offentlige kantiner og storhusholdninger kan vi trolig nå rundt 50 prosent av alle ansatte som arbeider i det offentlige. Vi må la forbrukerne vite at samfunnet satser økologisk, sier Huseby.

De to økobøndene er enige i Husebys utspill. – Staten bør med sitt store engasjement selv bli mer aktive kjøpere av økologiske grønnsaker. Et forslag er en offentlig innkjøpsordning som gir pålegg om at en viss prosentandel av matvarene i det offentlige skal være økologisk dyrket. Dette vil stimulere til norsk økologisk produksjon, mener Løken.

(Pressenytt)