 |
|
 |
|
|
| ANNONSER | OM OSS | MENINGER | NYHETER | REDAKSJON | KONTAKT | TJENESTER |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| ANNONSER | OM OSS | MENINGER | NYHETER | REDAKSJON | KONTAKT | TJENESTER |
|
|
 |
- Nektes
å gå til sak av regjeringens rødgrønne domstol |
Oslo. Publisert 12.7.2010 Av Nina Karin Monsen. (Illus.foto: Jan Hansen – sfm.no) Saken dreier seg om hvorvidt vårt samtykke til det gamle ekteskapet bygget på heterofili, familien og kristendommen, også strekker til likekjønnet ekteskap, bygget på homofili, barnemarkedet og sosialismen. De tre dommerne, Bård Tønder, Ingse Stabell, Wilhelm Matheson beskriver ikke saken slik at vi sakssøkere kjenner oss igjen i den. Derimot vil Jens Stoltenberg og den røde – grønne regjeringen finne igjen sine fraser fra før avstemningen: ”Dette er et verdivalg”. Det mener dommerne også. Alle homofile aktivister og homofilvennlige vil også finne igjen sine fraser. De tre dommerne hevder nemlig følgende: ”Kjernen i søksmålet synes å være at de ankende parter ikke ønsker at deres ekteskap skal være av samme karakter som likekjønnede ekteskap. Dette synes imidlertid å være et spørsmål om verdivalg, og ikke et spørsmål som kan være gjenstand for rettslig prøving.” Dette er det samme tema som de homofile terpet på før den beryktede avstemningen i Stortinget, da de klaget over at partnerskapet var et B-ekteskap. Det er et avslørende glipp i dommernes formulering. De bruker betegnelsen likekjønnet ”ekteskap”, mens de hevder at ekteskapet ikke er endret, det er bare innført en endringslov. Ser man det, de har forstått at noe radikalt nytt er kommet inn, de vil bare ikke innrømme det. Dommerne har ikke foretatt selvstendige rettslige vurderinger, de følger slavisk regjeringsadvokaten Kaare Andreas Shetelig. Hadde de gjort det, ville de for eksempel redegjort for hvorfor partnere har fått rett til å velge likekjønnet ekteskap, mens vi som er kristne ikke får det. Planen er at vi skal diskrimineres. Hvordan kunne stortingsflertallet ellers overføre det kristne ekteskapets symbolverdi til homofile? Det er nettopp dette ekstra ved ekteskapet partnere ville ha. Da må ikke kristne kunne smette ut av institusjonen. Dommere skal ikke gjette seg til hva ankende parter eller saksøkere ønsker om faktiske forhold og gi dem medhold eller ikke ut fra hva de gjetter seg til om disse ønskene. Dommere som fungerer som dommere, ville ha vurdert rettslige begreper, dvs. samtykke til ekteskap og hva et gyldig ekteskap er. De skulle vurdert saken ut fra menneskerettighetene som vi hele veien har påberopt oss. Vi trekker den konklusjon at dommerne ikke har villet fungere som dommere, men bare som regjeringens lydige redskaper. Hva er for øvrig bindende avgjort ved denne kjennelsen: At vi, saksøkerne, ikke kan gå til sak fordi vi formodes ikke å ”like” homofile ”ekteskap”? Våre motiver mistenkeliggjøres, men bevis bryr dommerne seg ikke det minste om. Kjernen i vårt spørsmål til det norske rettsvesen er at vi, de ankende parter, ønsker å bli møtt med respekt for oss og vårt ekteskap. Det likekjønnede ekteskapet er fratatt sitt ekteskapelige vesen, og er bare et propagandauttrykk og et reklamebegrep. For den rød – grønne regjeringen er alle like – unntatt de kristne, da. Likekjønnet ekteskapslov kan kun brukes til å anskaffe barn på skattebetalernes regning, men også samboere får det. Samboere blir i det øyeblikk de anskaffer barn, å regne som gifte av staten. Likekjønnet ekteskapslov er iscenesatt av noen som ikke vet hva de gjør. Men det går en vei til Strasbourg, der domstolen for noen uker siden avviste at et homofilt par fra Østerrike hadde rett til å gifte seg. Det er ingen menneskerett, sa domstolen. |
|
|
|
|
NETTMAGASINET SFM.NO. (SAMFUNNSMAGASINET) |