- Kartene viser et teoretisk bilde av konsekvens ved skred. Derfor er kommunenes innspill viktige. Områder kan for eksempel være kartlagt og sikret. Dermed kan konsekvensen være avklart, eventuelt også betydelig redusert, forteller avdelingsdirektør i NVE Anne Britt Leifseth.

En kartleggingsplan vil legge rammene for prioriteringer over områder som skal farekartlegges i statlig regi for skredtypene snøskred, løsmasseskred, steinsprang, store fjellskred og kvikkleireskred.

- Rammene for statens engasjement er i stor grad lagt. NVEs oppgave er å hjelpe til med å kartlegge områder med høy samfunnsmessig risiko. Derfor må vi prioritere hardt både geografisk og mellom de forskjellige skredtypene, forteller Leifseth

Planen bygges opp i samarbeid med NGU, etter innspill fra kommunene og fra en rekke andre offentlige organer. Registrerte skredhendelser vil også utgjøre en del av underlagsmaterialet. Undersøkelsen varer til 19. februar og en første utgave av en kartleggingsplan vil foreligge sommeren 2010.

Kartlegger for ca. 20 millioner årlig

- Totalt bruker NVE ca. 20 millioner kroner årlig til å kartlegge skredfare. Forvaltningsoppgaver knyttet til skredforebyggende arbeid ble samlet hos NVE i 2009. Å samle pågående og nye kartleggingsaktiviteter i en felles plan vil hjelpe oss å spisse innsatsen der behovet er størst, forteller Leifseth.

I omtrent 10 år har NVE kartlagt fare for kvikkleireskred og NGU kartlagt fare for store fjellskred. I 2009 kom aktsomhetskart for steinsprang til bruk for kommunene. Tilsvarende kart for snøskred kommer i løpet av året. I tillegg arbeider NVE med å utvikle metoder for å lage aktsomhetskart for jordskred/flomskred.