AP forvrenger historien

AP forvrenger historien
Jens Stoltenberg uttrykker sin "bekymring" for den stigende ledigheten, Og han og hans folk fremstiller det gjerne slik at rød-grønt styre er lik lav ledighet og borgerlig styre er lik høy ledighet.

Kleppe. Publisert 27.1.2010

Av Nils Arne Wetteland

Dette er selvsagt i bestefall ren bløff. Avisene skrev nylig om ledigheten i Storbritannia, Storbritannia har vært styrt av det sosialdemokratiske Labour, dvs Arbeiderpartiet i 12 år, Og opplever nå rekordledighet, høyeste ledighet på 13 år høyeste ledighet siden 1997. Å, går ikke ledigheten ned med sosialdemokrati likevel? Britene har i en årrekke vært sterkt misfornøyd med Labour sitt vanstyre. Storbritannia er ikke akkurat noe sosialdemokratisk utstillingsvindu.

Faller på egen urimelighet

I perioden 1981-86 hadde vi først en ren Høyre regjering, så en koalisjon av SP, KrF og Høyre, Begge under Willoch. Da hadde vi lav stabil ledighet. I 1986 tok AP over og da fikk vi mange år med sterkt stigende ledighet. Begge ovennevnte tilfeller viser klart at AP's forsøk på å sette likhetstegn mellom AP styre og lav ledighet og borgerlig styre og høy ledighet er direkte feil og faller på sin egen urimelighet.

Hvis sosialisme skulle være ensbetydene med lav ledighet så skulle jo land som ble styrt i veldig mange år av sosialistpartier og sosialdemokrater hatt lav ledighet. Spania, Hellas og Tyrkia er eksempler på det motsatte, de var styrt av sosialistpartiet i veldig mange år, eller sosialdemokratene i Tyrkias eksempel, og disse landene er jo kjent for ledighet på 20-25% i store regioner og distrikter. Singapore er styrt av borgerlige partier og har derimot 0 ledighet. Japan hadde i sin tid også veldig lav ledighet.

Jeg er i alle fall utrolig glad for at vi har den opposisjonen vi har. Som er sterk og våger å utfordre regjeringen. Selv om regjeringen i etterkant driver historieforfalskning, husker vi alle hva som skjedde. Da finanskrisen kom, fremstod regjeringen handlingslammet, kraftløs og maktesløs,
Det var knyttet meget stor usikkerhet til om regjeringen ville sette i gang noen krisetiltak i det hele tatt, Opposisjonen tok kraftig til ordet, når jeg sier opposisjonen mener jeg KrF og Høyre, Frp's Siv Jensen nevnte ikke arbeidsledigheten eller finanskrisen med et eneste ord i sin landsmøtetale noe som vakte oppsikt.

Ren historieforfalskning

Men KrF og Høyre presset regjeringen fra skanse til skanse og fikk dem til å vedta den ene krisepakken etter den andre, gjennom hardt press. Kritikken fra KrF og Høyre mot regjeringen gikk først og fremst ut på at regjeringen var mange måneder for sent ute, det var for lite og for sent, Og at regjeringen ikke var villig til å gå langt nok. KrF ville blant annet ha et midlertidig kutt i arbeidsgiveravgiften, og at bedrifter som gikk med underskudd skulle få utsatt skatt. Høyre ville ha en ny pakke på totalt 15 milliarder for å stimulere næringslivet, noe regjeringen blankt avviste. Kritikken gikk også på at regjeringens pakker stort sett hjalp bygg og anlegg og offentlig sektor og at industri og konkurranse utsatt ble neglisjert. Mangelen på et industrikraftregime ble også kraftig kritisert av KrF, med tanke på bla.a. Søderberg anlegget til Hydro Aluminium på Karmøy.

Når regjeringen i etterkant forsøker å fremstille seg selv som dynamiske, energiske, pådrivere, og forsøker å ta æren for krisepakken, så er det igjen ren historieforfalskning, vi i Norge skal være glad for at vi hadde en opposisjon, og sterke politiske ledere som Dagfinn Høybråten og Erna Solberg som våget å utfordre regjeringens politikk og stille krav på vegne av det norske folk.Ellers ville vi vært ille ute, og på langt nær kommet oss så godt gjennom finanskrisen som vi faktisk gjorde.