Hva hjelper det den sittende regjering. Det er dagens NSB problemer vi, vanlig dødelige er opptatt av. Vi fikk her forleden servert et ganske så blandet syn på hva vi kan forvente av jernbaneverkets fremtidige regularitetsplaner. Det lovet ikke særlig godt for de kommende år. Tiltross for at den nye samferdselsministeren Magnhild Meltveit Kleppa forsikret at ”me mangler ikkje pengar”. Men hva er da problemet med å ikke sette i gang en omfattende opprustning av hele vårt jernbanenett.

Det finnes tusenvis med arbeidsledige anleggsfolk og en gigantisk maskinpark klar for oppdrag, hva er problemet.? Jo, et av problemene er dessverre den uheldige rokkeringen vi har sett foregå mellom de enkelte departementene, For å nevne noen av disse uforståelige utskiftningene fra det ene til det andre statsrådskontoret. Giske fra kultur til handel – Eriksen fra forsvar til sosial – Terje Andersen fra handel til Stortingspresident. Bjarne Håkon Hansen fra helse og omsorg til 3000 kr. i timen i Først House.

Traveren og muligens pensjonisten, Sigbjørn Johnsen blir hentet inn fra fylkesmannsembete til Peeng – bingen, som Kristin har forlatt. Hun har låst seg inn der kunnskapsministeren Solhjell holdt til. Han tror jeg forsvant ett eller annet sted. Så har en annen forhistorisk levning Grethe Faremo, erobret forsvarsdeptet. Ja sannelig så har det rokert til ganga i den senere tid.

Hva skal vi tro skyldes dette ”ROTET”!!, da. Hvor bra er dette for regjeringens lederkontinuitet. Hvorfor har Stoltenberg måtte gå til en så omfattende utskiftning av sine statsråder, det må nødvendigvis gi grunnlag til spekulasjoner. Kan det være direkte udugelighet, noe som ikke er fremmed i partipolitisk sammenheng. Det sier seg selv at det er totalt umulig at så komplett ufaglige kvalifikasjoner som de fleste politikere innehar, må gi seg utslag i stadig større inkompetanse.

Dagens krav, til så vel politisk som næringsfaglig kompetanse, er så krevende at det er umulig, om ikke uansvarlig, at den ene etter den andre bare kan tumler rundt i de fleste departementene. At disse halvgamle damene blir satt til å ta ansvar for så store og krevende samfunnsoppgaver med null faglig erfaring, er til å undres over. Det som er så tragisk er at disse fruene mangler fullstendig selvkritisk innsikt. De tror fult å fast på at de kan styre hva det skal være. De har ingen som helst faglig bakgrunn til så store oppgaver som de, uten å blunke, tar på seg uten reservasjon. De kan alt og de vet alt. De er simpelthen hen suverene.

Magnhild Meltveit Kleppe tar uten å blunke over hele det store ansvaret for norsk samferdsel. Hun satt en dag med ansvaret for landets kommuner, dagen etter tar hun sannelig over alt ansvaret for landets kanskje viktigste og problemfylte departement, Samferdselssektoren. Snakk om å ha klippetro på seg selv. Dette kan da ikke samfunnet være tjent med. Hva vet Magnhild Meltveit Kleppa om NSB og jernverkets problemer? Hva akter hun å gjøre for å tilfredsstille de reisendes krav om en sikker og noenlunde forutsigbar regularitet?

Jeg er redd for at vi må belage oss på at slik som situasjonen er blitt, så vil det ta både vinter og vår uten at det blir noen forbedring. Man er kommet fullstendig på etterskudd. Det som skulle vært det helt nødvendige vedlikehold er heller ikke i rute, der er det og et betydelig etterslep. I tillegg til denne beklagelige situasjonen, vet vi at passasjer - tilgangen i, spesielt Østlandsområde, er betydelig økende. Det er ikke til å ta feil av at alle distriktssporene stort sett går etter rute, Bergensbanen, Sørlandsbanen, Nordlandsbanen, Raumabanen og Dovrebanen. ”De går som toget til Lillestrøm og kommer aldri for sent”.

Det er ”kreftbyllen” Oslo som får lide. Hadde man i tidligere tider sett hva som ville komme av press på så vel materiell som personell, så hadde man muligens kunne unngått en så dramatisk og sviende kritikk fra de reisendes side. Det mest tragiske i denne situasjonen er at det ”rettes baker for smed”. De ansatte får uberettiget kritikk og kjeft for politikernes unnfallenhet. Dette får folk slutte med, det er en uverdig oppførsel.

Nå får samferdselsministeren vise hva hun er sammensatt av, (jeg er skrudd sammen slik, som Røkke sa til Sylvia Brustad). Ministeren mangler ikke penger, sa hun på denne diskusjonskvelden forleden. Så da er det bare å sette spaden i jorden, å få arbeidet i gang fru Magnhild. Kan det være noe fundamentalt galt med vårt parlamentariske system? Jeg er av legning optimist, men av erfaring skeptisk, vi får vente og se.