Om arverett til fosterbarn..
Vi som er kommet noe opp i årene, har sett og opplevd smertelig erfaringer innad i mange familier. Det har ikke sjelden hendt at foreldre, brødre og søstere, og slekt for den del, har lagt et så stort hat for dagen at de aldri mer snakker til hverandre.

Åndalsnes. Publisert 18.1.2010

Av Per Henning Midtgaard

Det er både prisverdig og ikke minst prinsipielt viktig, å få en avklaring på dette spørsmålet. Jeg skal på ingen måte forsøke å helle kalt vann i årene på Manfred Kumschlies, forslagstilleren om arverett for fosterbarn og medlem i Demokratene i Sør Trøndelag. Dertil er saken altfor  viktig. Men det kan ikke skjules at her vil det sikkert kunne bli en god del skjær i sjøen.

Tenk dere at det er oppnådd en tilsynelatende god og forsvarlig avtale om plassering av et fosterbarn, men så bringes arverett på banen. Da kan det muligens oppstå konflikter, ikke bare med fosterforeldrene, men like gjerne med deres barn og ikke minst slekt. Vi som er kommet noe opp i årene, har sett og opplevd smertelig erfaringer innad i mange familier. Det har ikke sjelden hendt at foreldre, brødre og søstere, og slekt for den del, har lagt et så stort hat for dagen at de aldri mer snakker til hverandre. Når man da i tillegg bringer inn et fosterbarn med relevante rettigheter på linje med de øvrige arveberettigede, ja da skal det ikke stor fantasi til før ”helvete” er løst.

Det er mulig at vi her må skjelne mellom arv fra jordeiere (gårdsbruk) og ikke jordeiere. Hva som kan være verre enn bedre skal jeg ikke ha noen for mening om. Men når det gjeller gårdsbruk så sitter jeg med en del erfaring. Og husk at tidligere var det nettopp på gårdene at fosterbarn ble plassert, noe vi vet gav til dels store forskjeller hvordan fosterbarna opplevde hverdagen.

Jeg tror det er på tide, og særdeles viktig, at det reises en debatt om fosterbarnas rettigheter. Jeg er ikke fremmed for at staten, og ikke minst kommunene, har her et både sosialt og ikke minst moralsk ansvar for å sikre disse barna sin rettmessige erstatning. Det vil ikke være helt korrekt, at staten på denne måten, skal slippe unna sitt klare ansvar. Jeg er redd for at skal arverett bli, vekten på skålen, ja da kan den vippe i en gal retning for fosterbarnet.

Men for all del, jeg har på ingen måte konkludert, dertil er dette alt for ferskt og det ligger mange uavklarte elementer som trenger en grundig behandling. Så kom igjen alle dere gode skribenter i sfm.no. Dere har sikkert mange og gode tanker om denne viktige saken.

Redaktørens merknad:
Manfred Kumschlies fremmer et meget godt forslag etter min mening. Tatt i betraktning lønnen som utbetales til fosterhjemsfamilier, så bidrar slik inntekt til verdiskapning som det gjør i alle andre familier. Da er det jo ikke mer enn rett og rimelig at fosterbarn får glede av dette i voksen alder, og i form av sin del av en arv. Man bør hele tiden ha i tankene at barn i utgangspunktet, ikke frivillig flytter til et fosterhjem. I de aller fleste tilfellene handler det om tvangsplassering fra barnevernets side. Og med slik tvang bør det også følge rettigheter som det gjør for kriminelle som er innsatte. Red.